Flere utenlandske selskaper kan nå kreve tollfritak etter at svenske Boozt vant rettssaken mot staten. PWC-rådgiver Helene Øien Hval advarer om at dette kan føre til en «enorm» inntektsreduksjon for den norske statskassen.

«Vi forventer at det vil komme forslag til lovendring dersom dommen blir stående», uttaler Hval etter at Skatteetaten tapte mot Boozt i lagmannsretten. Den norske Høyesterett avviste anken, noe som gjør dommen rettskraftig.

Domen innebærer at Boozt får registrere seg i VOEC-registeret, en ordning for å samle inn momsinntekter fra utenlandske nettbutikker som selger til nordmenn. Under denne ordningen kan disse selskapene importere varer med tollfritak på opptil 3000 kroner, noe som setter norske bedrifter i en urettferdig konkurransesituasjon, ifølge Virke.

Hval fremhever at det er lite sannsynlig at myndighetene vil finne andre løsninger enn å endre loven. "Dette har vært et ømt tema lenge, og det kan ikke fortsette," sier hun til E24.

Hun påpeker også at å fjerne tollfritaket i ordningen vil gjøre administrasjonen for komplisert.

Det diskuteres nå om tekstiltollen kan fjernes helt, men Hval understreker at den er avgjørende i forhandlinger om frihandelsavtaler. Ifølge Hval har myndighetene kanskje undervurdert hvor store tollinntektene faktisk er for statskassen. I 2023 genererte tollinntektene 3,7 milliarder kroner for staten, men det finnes ikke offisiell informasjon om hvor stor andel av dette som kommer fra tekstiltoll.

Samtidig har den tyske nettbutikken Zalando meldt seg som en aktør som ønsker å oppnå de samme fordelene som Boozt. Zalando, som er en av Norges mest populære plattformer for klesshopping, har søkt om registrering i VOEC-ordningen. Deres søknad ble imidlertid avvist av Skatteetaten, som hevder at nettbutikken har norsk tilhørighet.

Retten i Boozt-saken understreket derimot at Boozt i hovedsak driver sin virksomhet fra utlandet og har ingen ansatte i Norge.

Zalando, som frem til tidligere har hatt begrensede muligheter til å konkurrere på like vilkår, håper nå at de vil få adgang til VOEC-ordningen for å sikre rettferdige konkurransevilkår sammen med sine konkurrenter i Norge.

I tillegg er det verdt å merke seg at det finnes 49 norskregistrerte utenlandske foretak som har søkt om å bli VOEC-registrert. Av disse har kun 10 fått godkjent søknaden. Skatteetaten har vært rask til å anerkjenne likhetstrekk mellom disse sakene og Boozt-saken, og det vil være interessant å se hvilke konsekvenser dette vil få for fremtidige søknader.

Advokatforeningen advarer imidlertid mot at dette kan føre til en økt ukontrollert import av varer fra utenlandske nettbutikker, noe som kan påvirke norske jobbmarkeder negativt. Er dette begynnelsen på slutten for norske nettbutikker? Følg med videre!