USAs nye president har nå 75 dager på seg for å bygge opp sitt apparat før innsettelse 20. januar. Dette er en kritisk periode hvor han må fylle omtrent 4000 stillinger innen det amerikanske statsapparatet, fra statsråder til medlemskap i råd, kommisjoner og utvalg. Omtrent 1200 av disse stillingene krever godkjenning fra Senatet, noe som kan bli enklere med republikansk flertall.

Trump er nå godt kjent med prosessen, og denne gangen er målet å skape et team med høy lojalitet, i motsetning til hans forrige administrasjon, hvor mange moderate republikanere og næringslivstopper skuffet ham. Dette henger sammen med hans mål om å sikre støtte for hans politikk og retning.

Blant de tidlige kandidatene Trump har nevnt, finner vi vaksinemotstanderen Robert F. Kennedy Jr., som skal jobbe for å "gjøre USA sunt igjen". Dette inkluderer planer om å stoppe fluoridering av drikkevann, som han mener er skadelig.

I tillegg har Trump foreslått Elon Musk som statsråd for offentlige utgifter. Musk har tidligere uttrykt ambisjoner om massive kutt i statlig forbruk, selv om detaljer om hvilke områder som vil bli berørt fortsatt er uklare.

Det er ikke bare personalpolitikk som står på agendaen. Overgangen innebærer også tilgang til etterretningsopplysninger. Tidligere presidenter har fått daglige oppdateringer fra avtroppende administrasjoner. For eksempel, i 2008 orienterte George W. Bush Barack Obama personlig om hemmelige operasjoner. I contrast, Trump forsinket overleveringen av informasjon til Joe Biden i 2020, noe som førte til kritikk.

Trump har i utgangspunktet valgt et team bestående av venner og familie for å lede overgangen. Robert Kennedy Jr. og den tidligere demokraten Tulsi Gabbard vil få nøkkelroller, sammen med Trumps sønner Donald Jr. og Eric, samt påtroppende visepresident J.D. Vance. Overgangsteamet ledes av banksjef Howard Lutnick og forretningskvinne Linda McMahon, tidligere wrestlingstjerne.

En viktig detalj er at Trump ikke har signert en overgangsavtale med USAs GSA (General Services Administration). Uten denne avtalen får ikke teamet hans tilgang til kontorer og ressurser som ville hjulpet overgangen. Dette er i skarp kontrast til Kamala Harris, som hadde tilgang til de nødvendige ressursene under sin overgang.

De tidligere usikkerhetene ved maktoverføringer er verdt å merke seg. Trump påsto, uten bevis, at det var utstrakt valgfusk i 2020. Den Trump-utnevnte lederen for GSA, Emily Murphy, ventet med å gi Biden-teamet tilgang til ressurser, noe som resulterte i forsinkelser. Denne usikkerheten førte til lovgivning i 2022 som dikterer at overgangen må begynne innen fem dager etter valget, til tross for potensielle tvister.

Historien har vist oss at slike forsinkelser kan få alvorlige konsekvenser. Etter valget i 2000 tok det fem uker før høyesterett avgjorde utfallet, noe som reiste spørsmål om USAs sikkerhet og beredskap, spesielt i lys av 11. september-terrorangrepene. Mange spekulerer på om nyere maktoverføringer kan ha konsekvenser for landets sikkerhet i fremtiden. Hva vil de neste ukene bringe for Trump og Amerika?