Georgia står overfor en kritisk situasjon der opposisjonen nekter å akseptere valgresultatet etter vitnesbyrd fra internasjonale observatører om stemmekjøp, vold og trusler mot både velgere og opposisjonen i forkant av valget.

Den georgiske regjeringen besitter nå en de facto ettpartistat, og det eneste partiet som har fått representasjon i parlamentet er det regjerende byrådet kjent som Georgisk Drøm. Demonstrasjoner har brutt ut i gatene, med tusenvis av borgere som protesterer mot det de vurderer som ujenvettige og urettferdige forhold i verdens eldste demokratiske tradisjoner.

Statsminister Kaja Kallas av EU uttalte at volden mot demonstrantene vil ha konsekvenser, men i EU-møtet den 16. desember, ble sanksjoner mot de som står bak denne volden blokkert av Ungarn og Slovakia. Dette avslører ikke bare internasjonal splittelse, men også en betydelig svikt for Kallas og det europeiske demokrati-prosjektet.

Georgias strategiske beliggenhet gjør landet til en viktig brikke i geopolitiske spill mellom EU, NATO og Russland. Som et transportkorridor for energi fra Kaspihavet til Europa er Georgia en nøkkelkomponent for europeisk energisikkerhet. Dersom Russland får sterkere innflytelse over Georgia, vil de kunne kontrollere disse energiratene og bruke dem som et pressmiddel overfor Europeiske nasjoner.

Kallas har bygget sin politiske karrière på å kjempe for demokrati og motsetning mot autoritære regimer. Oppdagelsen av hvordan Georgia nå opplever en regresjon fra demokrati til autokrati er både trist og oppløftende; trist for georgiere som har sett sin frihet truet, men oppløftende for autokratiske regimer i regionen som nå har et eksempel på at demokratiet kan falle hurtig.

Viktor Orban fra Ungarn uttrykte sin støtte til Georgisk Drøm umiddelbart etter valget, som setter lys på ironien i at ungarerne nå samhandler med en regjering i Georgia som står overfor internasjonal kritikk. Sanksjoner krever enstemmighet, og Russlands langvarige diplomatiske spill har resultert i en splittelse innen EU som kan sette demokratiet på spill i Georgia.

Kallas' nederlag i EU kan styrke Kremls innflytelse, og EU må fortsette å vise støtte til demokratiske bevegelser hvis de ønsker å opprettholde sin innflytelse i regionen. Det som nå er nødvendig er ikke bare ord, men effektive tiltak som kan stabilisere Georgia og bidra til å motarbeide autoritær tilbakegang. Georgerne vil måtte stole på seg selv, men det internasjonale samfunnet må også forplikte seg til å hjelpe dem i denne kampen.