I løpet av kun 10 sekunder opplevde Kevin Simensen 14 slag den skjebnesvangre kvelden i Kongsberg for to år siden. Frekvensen av volden etterlot ikke bare fysiske men også psykiske spor. Forrige uke ble politimannen frikjent av Høyesterett, noe som har skapt rystelser i det norske samfunnet.

Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) uttrykker nå bekymring for at dette kan føre til en økt bruk av vold fra politiets side. Hatem Ben Mansour, en kjent antirasistisk aktivist og tidligere leder for Antirasistisk Senter, advarer om at denne frikjennelsen kan gi politiet grønt lys til å handle mer voldsomt uten konsekvenser.

– Vi ser en klar fare for at politiet kan bruke mer voldsbruk. De blir sjeldent holdt ansvarlige for unødig vold, sier han.

Ben Mansour er ikke alene i sin frykt. Også Forsvarergruppen i Advokatforeningen uttrykker bekymring for hvordan frikjennelsen kan påvirke politiets maktutøvelse. I Høyesteretts dom tas det til orde for at politiet i pressede situasjoner ofte må ta raske avgjørelser når det gjelder bruk av makt, noe som ifølge domstolen gjør det vanskelig å vurdere situasjonen i ettertid.

Politiets Fellesforbund, den største fagforeningen for politiansatte, mener derimot at Høyesterett ikke vil endre politiets praksis. Foreningslederen Unn Alma Skatvold understreker at politiet alltid skal bruke minst mulig makt og påpeker viktigheten av å ettergå maktbruken.

– Diskusjoner om politiets maktbruk er alltid velkomne, og politiet har en lovfestet plikt til å bruke makt under pågripelser for å opprettholde lov og orden, sier hun.

Mette Yvonne Larsen, leder av Forsvarergruppen, uttrykker bekymring for at frikjennelsen kan skape usikkerhet blant folk i møte med politiet. Hun frykter at dette kan skape en avstand mellom politiet og samfunnet, der gjensidig tillit blir svekket.

– Tilliten til politiet er avgjørende for et velfungerende samfunn. Når folk blir usikre på hvilke fullmakter politiet har, kan det føre til en farlig utvikling, mener Larsen.

Ben Mansour er enig og frykter at folk kan miste tilliten til både politiet og rettssystemet. Han advarer om at rettssystemet i større grad bør støtte opp om befolkningen fremfor å legitimere politiets maktbruk.

Kritikken til Høyesteretts avgjørelse er knyttet til det faktum at politiet får mer rom til å handle intuitivt under pressede situasjoner, mens de som blir utsatt for vold fra politiet blir forventet å avstå fra enhver motstand.

– Det er viktig at vi diskuterer hva som skjer i disse situasjonene. Kan man forvente at et offer for vold skal legget seg flat dersom de blir angrepet? Spørsmålet reiser viktige etiske dilemmaer om rettighetene til både politiet og sivilbefolkningen, avslutter Larsen.