Mandag ble det kjent at den amerikanske regjeringen har startet en omfattende gjennomgang av føderale midler og forskningsstøtte til det anerkjente Harvard-universitetet, som beløper seg til minst 90 milliarder norske kroner. Dette kan potensielt sette universitetets økonomiske fremtid på spill.

Utdanningsdepartementet har innledet en gransking av kontakter mellom Harvard og føderale myndigheter, som er verdt mer enn 255,6 millioner dollar (2,6 milliarder norske kroner). I tillegg vil avtaler om forskningsstøtte, som utgjør en samlet verdi på over 8,7 milliarder dollar — omregnet til over 91 milliarder norske kroner — bli nøye evaluert.

Denne granskningen er del av en bredere strategi fra Trump-administrasjonen for å håndtere antisemittisme på amerikanske universiteter. Trump gjorde dette til en hjørnestein i sin valgkamp, og han signerte en presidentordre som skulle styrke tiltakene mot antisemittisk diskriminering tidlig i sitt presidentskap.

Linda McMahon, utdanningsminister, uttalte i en pressemelding at "Harvard har unnlatt å beskytte studenter mot antisemittisk trakassering, samtidig som de fremmer splittende ideologier. Dette truer deres omdømme og integritet som akademisk institusjon." Hun oppfordret Harvard til å ta ansvar for å forbedre forholdene på campus, og understreket behovet for et trygt læringsmiljø.

Harvard-rektor Alan M. Garber svarte på truslene med en melding til universitetets ansatte og studenter, der han advarte om at en eventuell slutt på føderal finansiering vil ha katastrofale konsekvenser for livsviktig forskning og innovasjon. Garber beskrev de tiltakene Harvard allerede har implementert for å bekjempe antisemittisme og støtte det jødiske miljøet på campus.

Predictably, reaksjonene på denne situasjonen har vært urolige. Det minner mange om et lignende tilfelle tidligere i år, da Columbia-universitetet i New York også ble truet med kutt på 400 millioner dollar, som førte til omfattende revisjoner av deres disiplinærpolitikk og opptaksrutiner.

Det er interessant å merke seg at dette ikke bare er en isolert hendelse; det kan signalisere et skifte i hvordan amerikanske myndigheter håndterer høyere utdanning og deres relasjoner med universiteter. Det er også verdt å nevne at store forskningsinstitusjoner som Harvard og Columbia spiller en essensiell rolle i global forskning og utvikling, så konsekvensene av slike tiltak kan rekke langt utover USAs grenser.

Fremover vil alle øyne være rettet mot Harvard, spesielt etter nyheten om at ledelsen ved Senter for Midtøsten-studier nylig har blitt avsatt, noe som kan være en indikator på at presset fra myndighetene er reelt. Hva betyr dette for fremtiden til akademisk frihet og forsking ved en av verdens mest prestisjetunge universiteter?