Nasjon

Over halvparten av barna starter livet i fryseboksen i Norge!

2024-12-21

Forfatter: Magnus

Ny statistikk om assistert befruktning i Norge avdekker en bemerkelsesverdig trend: For første gang har over 50 prosent av barna blitt unnfanget etter å ha vært fryset ned. Konkrete tall viser at 50,6 prosent av de nyfødte ble til fra egg eller embryoer som har vært fryset.

Julie Meland, mor til den to måneder gamle gutten Benjamin, uttrykker undring: "Det er rart å tenke på at Benjamin var utenfor meg før jeg ble gravid med ham."

Utviklingen av teknikkene for frysing av egg og embryo har skjedd raskt de siste tiårene. Tidligere ble det brukt en metode kalt "slow freeze", som var tidkrevende og risikofylt for cellene. Dette medførte at mange celler ble ødelagt av iskrystaller under fryseprosessen. Men med dagens teknologi kan ovulerte egg og embryoer fryses ned på brøkdelen av et sekund, noe som hindrer dannelse av iskrystaller og bevarer cellenes integritet.

"Vi har virkelig kommet langt; nå kan vi fryse tiden," sier Aleksej Stevanovic, biolog ved fertilitetsseksjonen ved St. Olavs hospital i Trondheim.

For kvinner som sliter med infertilitet, som Julie Meland, er denne utviklingen en lysning. "Behandlingen har blitt mye bedre. Det er mer skånsomt for henne, og det gir flere muligheter for familiedannelse," fortsetter Anne Forus, seniorrådgiver i Helsedirektoratet.

Julie, som har opplevd uforklarlig infertilitet, har gjennomgått vanskelige prosesser med daglige sprøyter og egguttak, men med frysealternativet er det nå mulighet for at hun kan få flere barn uten å måtte gjennomgå prosessen på nytt. I fryseren på St. Olavs hospital har Benjamin tre potensielle søsken, og tanken på at valget om hvilket embryo som ble til Benjamin, ble gjort i et laboratorium, er både fascinerende og merkelig for Meland.

Aleksej Stevanovic ser på den moderne fryseteknikken med både beundring og bekymring. "Vi kan bevare kvinnens fertilitet bedre enn noen gang før. En 18-åring kan fryse ned eggene sine, og så bli gravid når hun er 46 år. Men dette vekker spørsmål om etikk, spesielt med tanke på at den nye moren kan være nærmere 50 enn 20 år gammel," sier han.

I Norge er det en øvre aldersgrense på 46 år for assistert befruktning, og denne debatten rundt alder og fertilitet er mer relevant enn noen gang. Julie Meland føler seg heldig, men også litt som hun "lurer tiden". Med muligheten for å bruke egg fryst for 16 år siden, har hun en sjanse til å oppfylle drømmen om flere barn uten de biologiske begrensningene som følger av å bli eldre.

Kanskje er fremtidens familiebilder gode på grunn av spennende vitenskapelige fremskritt?