NVE: Kjernekraft Blir Dyrest, Hva Betyr Dette for Norges Energiframtid?
2024-09-26
Forfatter: Emil
Ifølge NVEs (Norges vassdrags- og energidirektorat) nyeste kosterapporter, konkluderes det med at det vil være ulønnsomt å bygge nye kraftverk basert på kjernekraft, havvind, solkraft på hustak, gasskraft eller kullkraft. Denne avdekkingen fra Dagens Næringsliv gir ny innsikt i energimarkedet som kan endre hvordan vi tenker om fremtidens energikilder.
NVE har gjennomført grundige beregninger av kostnadene for bygging og drift av nye kraftverk over hele deres levetid, og disse beregningene er satt opp mot forventede langsiktige kraftpriser. I sine kostnadsestimater har NVE brukt en diskonteringsrente på 6 prosent, som er standard i bransjen for slike analyser.
Estimatene viser en sjokkerende forskjell: kjernekraft er anslått å være hele fire ganger så kostbart å bygge ut som vindkraft på land, som nå regnes som den billigste energikilden.
"Når vi sammenligner ulike teknologier, ser vi at vindkraft på land og regulerbar vannkraft har de laveste kostnadene for utbygging. Dette har vært en trend over tid, selv om kostnadene har økt for nesten alle teknologiene," uttaler Ann Myhrer Østenby, seksjonssjef i NVE.
Kostnadsoppjusteringene for kjernekraft og kullkraft kan tilskrives nye datakilder fra Bloomberg NEF, som har avdekket kostnadsøkninger basert på erfaringer fra utbygginger i USA, Vest-Europa, og Asia. Spesielt investeringskostnadene for kjernekraft har steget betraktelig de siste årene.
Det er også verdt å merke seg at NVEs estimater for flytende havvind er preget av usikkerhet, da dette er en fremvoksende teknologi med få utbygde prosjekter så langt, og ingen større tiltak. I lys av dette, stiller eksperter spørsmål ved hva fremtiden vil bringe for Norges energibehov og om investeringer i ny teknologi vil være en løsning.
Med den pågående debatten om klimagassutslipp og energiforsyningens bærekraft, er det avgjørende at politikerne vurderer disse funnene nøye. Vil vi se en dreining mot tryggere og mer kostnadseffektive energikilder, eller vil kjernekraft fortsatt spille en rolle i Norges fremtidige energipolitikk? Blir dette situasjonen som tvinger Norge til å revurdere sin energistrategi?