Landbruksminister Geir Pollestad (Senterpartiet) har nylig fått bekymringsfulle tall som viser at ett gardsbruk legges ned hver dag i Norge. Dette skjer til tross for at Norge bruker mest penger per innbygger på å støtte landbruket i hele Europa.

Matpolitikk på kort tid

Det er klart at norsk landbrukspolitikk har store ineffektiviteter. Til tross for de økonomiske investeringene, opplever mange norske bønder økonomiske problemer, mens matprisene stiger raskere enn forbrukerpriser generelt.

Explosive matpriser

Selv om bøndene får relativt lite betalt for melk (rundt 7 kroner per liter) ender butikksalgsprisen på over 23 kroner. Denne forskjellen er et resultat av at hvert ledd i distribusjonskjeden tar sin del av fortjenesten.

Norge har de høyeste matprisene i Europa

Matprisene her er hele 55 prosent høyere enn EU-gjennomsnittet, noe som gjør det dyrt å handle for vanlige forbrukere.

Politikernes foreslåtte løsninger

Både Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ønsker å øke tollmurene for å beskytte norske bønder, men slike tiltak kan enda mer drastisk drive opp matprisene.

Usikker effekt av tollmurer

Fjerning av tollmurer kan eventuelt føre til lavere matpriser, men mange argumenterer for at mellomleddene i distribusjonskjeden vil ta en større del av fortjenesten, og slik vil forbrukerne ikke nødvendigvis merke noen prisreduksjon.

En tydelig krise i landbruket

- Gårdsbruk stenges ned og mange bønder har vanskeligheter med å få endene til å møtes. - Matprisene øker i et tempo som overgår andre varer. - Norge nærmer seg rangen av verdens dyreste mat. - Vi investerer over 5 000 kroner per innbygger i landbruksstøtte.

I budsjettforhandlingene satt staten og bøndene en målpris for melk til 6,24 øre per liter. Når bøndene leverer melken til Tine, som behandler og distribuerer den, øker prisen i butikk til hele 23,31 kroner. Dette representerer en over tre ganger dendring av prisen fra bonden til butikk. Tine deler et lite overskudd tilbake til bøndene, som ender med å få rundt 7 kroner per liter.

Hva skjer med råvareprisene?

I teorien bestemmes butikkprisen av tilbud og etterspørsel, men i praksis er konkurransen begrenset. Når råvareprisene stiger, legger alle ledd på litt for å beholde fortjenesten, noe som resulterer i en større økning i sluttprisen enn det selve råvarekostnaden til bøndene skulle tilsi. Forbrukerne har mulighet til å bytte ut melk med billigere alternativer om prisene stiger for mye.

I Norge koster melken nå omtrent 60 prosent mer enn i nabolandet Sverige, hvor en liter H-melk koster rundt 14,63 kroner. Dette illustrerer hvordan norske forbrukere betaler betydelig mer.

Lønninger vs. Matpriser

Selv om matprisene er høye, er norske lønninger også blant de høyeste i Europa. I 2023 ligger den gjennomsnittlige månedslønnen i Norge på 56.360 kroner før skatt. Sammenlignet med Tyskland (52.850 kroner) og Frankrike (40.900 kroner) får nordmenn høyere lønn - men de må fortsatt betale mer for maten.

Er fri import løsningen?

Spørsmålet mange stiller seg er hva som ville skje med matprisene dersom alle tollmurer ble fjernet for å tillate billigere import fra verdensmarkedet. Mange har påpekt at prisene inn til butikkene kan bli betydelig lavere.

Argumenter mot fri import

Kritikere hevder imidlertid at importen av billigere varer kan føre til at mellomleddene kun beriker seg selv, og at prisene i butikkene forblir høye. Tidligere erfaringer med halvering av matmomsen har vist at butikkene ikke alltid viderefører besparelsene til forbrukerne.

Politikk og matvaresikkerhet

Norge opprettholder tollmurer og landbruksstøtte som et middel for å sikre matvaresikkerhet og opprettholde bosetting i distriktene, men rimelige matpriser til forbrukerne ser ikke ut til å være et prioritert mål.

Total sett bruker vi nesten 30 milliarder kroner årlig på disse ordningene, samtidig som gårder legges ned og matprisene når nye høyder. Denne situasjonen krever en mye bredere debatt om den fremtidige retningen for norsk landbrukspolitikk, for å sikre både bønders levebrød og forbrukernes tilgang på rimelig mat.