STORTINGET (Nettavisen): Andelen av sosialhjelpen som går til innvandrerbefolkningen fortsetter å stige.

Mandag rapporterte Nettavisen at denne andelen nå har nådd 69 prosent.

Økningen har vært dramatisk over tid. De største hoppene har skjedd etter flyktningkrisen i 2015 og etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022.

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) sier til Nettavisen at hun har tro på bedring, og peker på innstramminger regjeringen har gjort for flyktninger som kommer til landet. Målet er å få dem raskere i arbeid.

"Jeg tror tallene vil se bedre ut fremover fordi vi nå har lykkes med å kvalifisere folk, i stedet for at de blir gående passivt på sosialhjelp," sier Brenna.

Men Frp-leder Sylvi Listhaug advarer om alvorlige konsekvenser. "Dette er et alvorlig varsku. Kommunene kutter i grunnleggende tjenester til eldre og barn," sier hun. Hun peker på at det i fjor var 3000 personer på venteliste til sykehjemsplass.

"Hvis det kommer 5000 asylsøkere til Norge som vi ikke hadde planlagt for, er det penger til mottak, mat og alt de trenger. Men hvis det er 3000 eldre i kø til sykehjem, som det var i fjor, hva skjer da? Absolutt ingenting," advarer hun.

Listhaug kritiserer regjeringens pengebruk på grønn industri og bistand. "Politikk handler om å prioritere. Disse pengene kan vi ikke bruke to ganger."

Hun påpeker også at selv om Norge betegnes som verdens rikeste land, har vi ikke råd til å håndtere alle kravene.

"Vi må stikke fingeren i jorda og se på totalen. Vi har et statsbudsjett neste år på over 2000 milliarder kroner, hvor 460 milliarder kommer fra oljeinntekter. Samtidig har vi det nest høyeste skatte- og avgiftstrykket i verden."

Mesteparten av økningen i sosialhjelp til utenlandsfødte i de siste årene har vært til ukrainere. Listhaug refererer til at Norge lenge hadde mer generøse ordninger for ukrainske flyktninger enn våre naboland, noe som førte til høyere ankomsttall. Etter flere stramminger fra regjeringen har dette imidlertid begynt å endre seg.

I neste års statsbudsjett foreslår regjeringen å bruke 35,2 milliarder kroner på innvandring og integrering. Ifølge Frps talsperson på feltet, Erlend Wiborg, sammenligner han dette med Danmarks bruk på cirka 4,5 milliarder kroner og påpeker at Danmark sysselsetter flere ukrainere raskere. "I Norge pasifiserer vi de som kommer i større grad, og da er det ikke rart at utgiftene løper løpsk."

Wiborg etterlyser konkret handling for å redusere ytelsene til nyankomne, og foreslår endringer i introduksjonsprogrammet som har vært lite effektivt siden det ble innført på 2000-tallet.

Er dette den rette veien å gå for å få kontroll på pengebruken?

Hva tenker du om situasjonen?