Innledning

Krisestemningen i vestlige demokratier har nådd nye høyder, og høyrepopulistiske partier er på frammarsj. Den politiske debatten domineres ofte av selvransakelse og forsøk på å forklare hva som har gått galt.

Ansvar for nedgangen

Flere analyser antyder at den nåværende nedgangen i Vesten er selvforskyldt. Mange mener at liberale eliter og demokratiene selv er ansvarlige for veksten av høyrepopulisme, spesielt etter valgseieren til Donald Trump. Men hvor riktige er de høyreorientertes fremstillinger av disse feilene?

Utfordringer i samfunnet

Handelskriger, klimakrisen, og den massive innvandringen har over tid skapt en utsettelse av vekst og stabilitet, og mange velgere ser nå på disse problemene som resultater av en mislykket liberal politikk. Dette har skapt inntrykk av at enhver alternativ kurs faktisk er bedre enn den nåværende.

Identitetspolitikk og wokeisme

Det er viktig å spørre om det virkelig er liberalismens feil som har åpnet døren for trumpismen, eller om vi står overfor en mer demagogisk retorikk som fanger opp uroen blant velgerne. Den identitetspolitikken som fokuserer på spesifikke grupper, og de såkalte 'woke' bevegelsenes agenda, blir ofte kritisert som årsaken til at mange nå søker seg mot ekstreme politiske løsninger.

Kritikk av wokeisme

Diskusjonen rundt 'wokeisme' og dens implikasjoner har blitt utvannet av dem som ønsker å fremme egne interesser og forsterke sin egen agenda. Denne retningen av kritikk kan derfor sees som en overforenkling av et kompleks politisk landskap.

Defensiv posisjon

Det er en defensiv posisjon å anta at alt som skjer er forutbestemt, og at ytret høyre faktisk ikke er et reelt alternativ, men en reaksjon på liberale feilgrep. Dette underminerer pluralismen som er sentral i et liberalt demokrati.

Postfaktisk virkelighet

Men, hva med den postfaktiske virkeligheten? Har ikke fakta og objektivitet i økende grad blitt overskygget av følelser og personlige oppfatninger? Den økende bruken av populistiske og ofte demagogiske påstander har gjort det vanskelig å skille mellom fakta og falske narrativ.

Demagogisk bevegelse

For historikere som Timothy Snyder og Robert Kagan, er ikke trumpismen bare et politisk fenomen, men heller en demagogisk bevegelse som manipulerer folks følelser for å oppnå makt. I dette lys kan vi begynne å forstå hvorfor mange amerikanske velgere opplever en tiltrekning til Trump og hans budskap, da det gir dem en slags frihet fra det de opplever som politisk korrekthet.

Paralleller til historiske tankere

Hannah Arendt og Karl Jaspers har trukket paralleller mellom demagogi og den frykten og sinnet som kan oppstå i urolige tider. Dette sinnet kan manipuleres av demagogen, som bruker historier og overdrivelser for å opprettholde sin makt.

Forståelse av politisk adferd

Vi bør være forsiktige med å dømme de som stemmer på slike bevegelser som onde. Ofte handler det om sosial uvitenhet og en følelse av maktesløshet overfor de strukturelle problemene i samfunnet. Å forstå politisk adferd krever at vi lytter til fortellingene om det som skjer, og disse fortellingene kan variere dramatisk fra person til person.

Konklusjon

Konklusjonen er at hvis vi skal navigere i dette komplekse politiske landskapet, må vi erkjenne at det minst like ofte er uvitenhet og frykt som driver folk mot despotiske ledere, som det er ideologiske valg.