Da Nettavisen kåret Sylvi Listhaug som Årets navn i 2024, utløste det en storm av meninger fra både støtte og kritikk. Listhaug, som leder Fremskrittspartiet, er uten tvil en av Norges mest polariserte politikere, og spørsmålet som dukker opp, er: hvorfor er hun så kontroversiell?

Både støtte og motstandere har sterke meninger om Listhaug. Hun har evnen til å provosere, noe som kan trekke oppmerksomhet, men også skape dype splitter i samfunnet. I dagens samfunn er det ikke bare Listhaug som er polariserende; politiske figurer som Bjørnar Moxnes fra Rødt, Kirsti Bergstø fra SV, og selv statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) bidrar til debatten og skaper engasjement.

Men hva er det som skaper slike aversjoner mot Listhaug? Ikke bare er hun en sterk stemme i asyl- og innvandringspolitikken, men hennes direkte stil og manglende frykt for å utfordre det etablerte kan ha både tilhengere og kritikere. Ifølge en nylig meningsmåling har bare 14,6 prosent av kvinnene Listhaug som sin favoritt, noe som reiser spørsmålet: Hva er grunnen til at hun ikke appellerer til flere kvinner? Er det en ubevisst skjevhet i hvordan politikk vurderes av ulike kjønn?

Blant menn derimot, ser vi en interessant dynamikk: avstanden mellom Listhaug og Erna Solberg er kun 11 prosentpoeng. Hva er det menn ser i Listhaug som kvinner kanskje overser, eller omvendt? For yngre velgere, spesielt de under 30, ser det ut til at Listhaug kanskje har en mer fremtidsrettet politikk, i motsetning til Solberg.

Aldersgruppene mellom 45-64 år viser en sterk preferanse for Solberg, som da kanskje gjenspeiler et ønske om stabilitet og tradisjon i en tid hvor endring er konstant. Men er dette ønsket om stabilitet i ferd med å bli en politisk hindring for at Fremskrittspartiet skal vokse?

Venstresiden i politikken har med vilje valgt å portrettere stortingsvalget som en skillelinje når det kommer til Listhaug. Kanskje er det en strategi for å samle motstand mot det de oppfatter som en høyrevridd politikk?

Informasjonssenteret mener at til tross for utfordringene, finnes det muligheter for at Frp kan oppnå ny vekst uten å falle i trappen som Senterpartiet gjorde. Det vises til lignende høyrepartier i Europa som har oppnådd suksess ved å ta sterke standpunkter i kontroversielle saker. Kan Fremskrittspartiet, med Listhaug som frontfigur, kapre oppmerksomheten rundt temaer som innvandring og økonomisk omfordeling?

Det er klart at Listhaug fortsatt vil være en viktig figur i det norske politiske landskapet. Hvordan hun blir møtt, vil være avgjørende for hvilke retninger både Fremskrittspartiet og norsk politikk som helhet vil ta i fremtiden.