– Dette kan virkelig ta motet helt fra en. Og det er veldig krevende å stå i, men jeg skal ta kampen, sier regissør Gunhild Westhagen Magnor.

Norske krigsfilmer har stort sett vært dominert av mannlige helter. I løpet av det siste tiåret har Magnor jobbet hardt for å få en kvinnelig krigshelt på lerretet, men har fremdeles ikke fått tilstrekkelig økonomisk støtte.

– Er det fordi det er historier om kvinner at de ikke blir laget? Jeg tror delvis svaret er ja, sier hun.

Hennes prosjekt handler om den kvinnelige motstandshelten Eva Kløvstad, som var Milorgs eneste kvinnelige distriktsleder under andre verdenskrig. Kløvstad dirigerte hundrevis av norske motstandsfolk fra Hedmarken i de avgjørende månedene av krigen.

Debatten om kvinners plass i krigsfilmer blusset opp etter at komiker Sigrid Bonde Tusvik kritiserte den nyeste krigsfilmen «Nr. 24». Dette har ført til at flere stemmer heves for å fremheve kvinnene som også kjempet for frihet.

Ifølge Magnor er Norsk filminstitutt (NFI) en hindring for å realisere historier om kvinnelige krigshelter. NFI, som forvalter statens pengestøtte til film, gir tilskudd til utvikling, produksjon, lansering og formidling av filmer. Magnor hevder at NFI ikke gir tilstrekkelige midler for å gjennomføre prosjekter om kvinnelige krigshelter, noe som har fått støtte fra Igor Devold, forbundsleder i Norske filmregissører.

Devold påpeker at kvinners krigsinnsats er betydelig, både under andre verdenskrig og i moderne konflikter som i Ukraina og Gaza.

Selv om NFI har forbedret kvinners representasjon bak og foran kamera, er Devold bekymret for at kvinner fremdeles ikke får tilstrekkelig støtte til mer ambisiøse prosjekter. "Kvinnelige regissører får tildelt like mange tilskudd, men for prosjekter med lavere budsjett," forklarer han.

Magnor bor med sin familie på et idyllisk småbruk med utsikt over Mjøsa. Hun understreker at kvinners roller under krigen er et lite utforsket tema. "Vi ser at det er mulig å fortelle en dramatisk og meningsfull historie som helt klart vil skille seg fra mannlige helter. Nå er det på tide å se noe annet, er det ikke vår tur?"

Magnor har søkt om produksjonsmidler fra NFI tre ganger og har fått avslag hver gang. Hun opplever at det finnes en skjevhet i systemet: "Hvorfor er det ikke vår tur? Det virker som om det finnes en forventning om at filmer med kvinnelige krigshelter må være likestilt til de med mannlige helter."

For å finansiere prosjektet er Magnor avhengig av NFI, men har kun hatt mulighet til å søke mindre tilskudd. "Det skjer ofte at prosjekter med mannlige krigshelter får støtte. Når det er så stor forskjell i hvilke midler som er tilgjengelige, er det en utfordring å fullføre prosjektet websendt ut."

NFI-sjef Terez Hollo-Klausen påpeker at de jobber kontinuerlig for å øke andelen kvinner både foran og bak kamera. "Vi ser at kvinneandelen er på riktig vei, men mange gode prosjekter får fremdeles avslag, uansett kvalitet."

Hun understreker at prosjektets samlede kunstneriske kvalitet er avgjørende for støtte, og nevner at Magnors prosjekt konkurrerte om støtte i en annen ordning enn den som støttet «Nr. 24».

Til spørsmålet om det er plass til kvinner i krigsfilmer, svarer Hollo-Klausen: "Ja, absolutt. Kunsten er fri. Vi legger ingen føringer på hva filmene skal handle om."

Magnors kamp om å få fortalt historien til Eva Kløvstad fortsatt er i gang, og hun gir ikke opp. "Kvinnenes historier må også få en stemme. Det er på høy tid!"