De to økonomiske gigantene, USA og Kina, intensiverer nå konkurransen om teknologi som aldri før. Med en ny president i Det hvite hus som har lovet handelskrig og økte tollmurer, er trusselen om en økonomisk krise for Europa mer presserende enn noen gang.

Tidligere sentralbanksjef Mario Draghi uttalte nylig at "hvis det hastet før for Europas stagnerende økonomi, haster det enda mer nå". Og tallene bekrefter hans bekymringer. Til tross for at Norge ikke er EU-medlem, opplever vi mange av de samme utfordringene som våre europeiske naboer.

Inntekten per innbygger i EU er en tredjedel lavere enn i USA. Dette henger sammen med en betydelig lavere produktivitet på kontinentet. Mens amerikanske teknologiselskaper har sett en produktivitetsvekst på nesten 40 prosent siden 2005, har den i Europa stort sett stått stille. Dette gapet er skadelig, spesielt i lys av den globale teknologikonkurransen.

I USA dominerer få teknologigiganter - de såkalte "magnificent seven" (Apple, Microsoft, Nvidia, Meta, Amazon, Alphabet og Tesla) - aksjemarkedet, med en markedsverdi som har tredoblet seg siden 2005. I kontrast har europeiske selskaper som Equinor og Spotify sett en beskjeden vekst. Det er nå bare to norske selskaper igjen blant de 30 største børsnoterte selskapene i Norden, mot syv før finanskrisen i 2008.

Den pågående teknologi-krigen har en klar regel: vinneren tar alt. Amerikanske selskaper investerer mye mer i innovasjon, med dobbelt så mye gjennom forskning og utvikling som en andel av salget sammenlignet med europeiske selskaper. Samtidig har Europa et skremmende lavt antall oppstartsselskaper, og de som eksisterer, vokser ikke raskt nok til å bli betydelige aktører.

Rapporten til Mario Draghi om europeisk økonomi peker på at kontinentet står overfor store utfordringer, særlig med tanke på en aldrende befolkning som vil føre til tap av arbeidskraft. Exakt hva som skal til for å revitalisere Europas økonomi er usikkert, men Draghi har skisserte forslag om tiltak som i beste fall virker ambisiøse.

Det Internasjonale Pengefondet (IMF) har pekt på at Europas økonomiske samarbeid er fragmentert, noe som hindrer vekst. Forhold som handel mellom EU-land er mye mindre enn mellom de amerikanske delstatene, noe som igjen hindrer stordriftsfordeler som er essensielle i teknologiindustrien. Det er også vanskeligere å skaffe kapital i Europa, og selskaper i USA utsteder betydelig mer egenkapital enn europeoske i forhold til størrelse - en viktig faktor for vekst.

Trump-administrasjonen har allerede varslet hastige endringer når det gjelder toll, som kan ramme europeiske eksportører hardt. Den bekymringen blåser liv i diskusjoner om hvordan Europa skal reagere på et stadig mer aggressivt amerikansk marked og tospråklig taktikk.

Professor Scott Stern fra MIT, som nylig besøkte Norge, understreker at det ikke er mangel på gode ideer, men at kapitalen som kreves for å skalere disse ideene mangler. Dette gjelder ikke bare i Norge, men over hele Europa, hvor reguleringer som formuesskatt også skaper barrierer for gründere.

Med en truende økonomisk krise i horisonten, er Europa nødt til å revurdere sin tilnærming for å unngå å bli avspist i den globale konkurransen. Vil vi klare å samle kreftene og kjempe mot de økonomiske stormene som nærmer seg, eller vil vi bli liggende akterut?