Det har vært en langvarig debatt om Norges keepere og forsvarsspillere, og nå er situasjonen mer prekær enn noen gang. I takt med et stadig mer lovende offensivt spill, beskrives de defensiven som svake broer til angrepet.

Mens Alexander Sørloth, Antonio Nusa og Oscar Bobb blomstrer, og Martin Ødegaard tar steget opp blant verdens beste, sliter vi med å finne en solid defensiv struktur. For fansen kan det virke som at kravene til de bakre linjene er for høye, men i et nasjonalt team er det faktisk forventet at spillere kan prestere på dette nivået.

Relasjonene mellom spillerne i forsvar er essensielle, og dette er kanskje mer kritisk enn i andre deler av laget. Ståle Solbakken står nå overfor massive utfordringer; de som startet i forrige kamp, er ikke med denne gangen, og muligheten til å bygge en sterk bakre linje er tapt. Dette gir et stort spørsmålstegn over fremtiden for det norske forsvaret.

I lag jeg har vært en del av har vi alltid hatt en troverdig sisteskanse og et forsvar som fungerte som en enhet, noe som er uvurderlig. Spillere som ikke nødvendigvis har vært de beste individene, men som hevet laget sammen, har vært grunnlaget for suksess.

Ser vi på klubbene våre forsvarsspillere til daglig spiller for - Mainz, Brentford, Rennes, Sevilla, Dortmund, AZ Alkmaar - da er det lett å bli imponert over individene våre. Likevel er det for enkelte lag en mangel på relasjonelle ferdigheter som ødelegger helheten.

Ståle har hatt tro på Stefan Strandberg, til tross for at han har fått mye kritikk for sine individuelle prestasjoner. Nå står vi der med flere spørsmål enn svar før viktige kamper. Håpet ligger nå i at nye spillere kan gripe mulighetene som oppstår. I fotball kan tilfeldigheter føre til at nye stjerner blir født.

Nye ansikter som Colin Rösler, Sondre Langås, eller Torbjørn Heggem kan få sjansen. Inne i målet finner vi Egil Selvik, mens Ryerson og Leo Østigård ser ut til å være faste i midtforsvaret. Spørsmålet er hvem som skal spille ved siden av Østigård.

Med Heggem som eneste venstrebeinte alternativ, er det åpenbart at han kan bringe en naturlig balanse til venstre foran Ryerson på høyre. Det ville også gi Langås muligheten til å skinne, selv om han kanskje ikke har mye internasjonal erfaring.

Forventninger og kritikk vil komme etter hver kamp, men det er avgjørende at Solbakken kan stole på instinktene sine. Torsdag kveld møter Norge Slovenia, og denne kampen vil være en test av karakter for den norske troppen.

Kan de reise seg og skape ny defensiv styrke, eller må vi forberede oss på en ny nedtur? Denne kampen kan være avgjørende for hvordan resten av kvalifiseringen utvikler seg.