Atomvåpenfest i Beijing: En autokratisk triumvirat

Denne uken samlet de tre despotic lederne Vladimir Putin, Kim Jong-un og Xi Jinping seg til en spektakulær militærparade i Beijing, et storslagent show for å demonstrere Kinas voksende militære muskel og det tette samarbeidet mellom denne autokratiske trioen.

NATO vs. de nye atommaktene

Russland, Kina og Nord-Korea er nå blant verdens ni atomvåpenmakter, og har sammen overgått NATO i antall atomstridshoder. Mens NATO, som også omfatter Norge, er en forsvarsallianse som baserer seg på atomavskrekking, har kun tre av medlemslandene - USA, Storbritannia og Frankrike - utviklet egne kjernevåpen.

Nye tall fra "Nuclear Notebook": Ubalanse i arsenaler

En ny oppdatering fra "Nuclear Notebook", en omfattende kilde for atomvåpenanalyser, avdekker at for første gang har det autokratiske trioet en samlet beholdning av atomvåpen som overgår NATO. Her er de aktuelle tallene som ryster det globale sikkerhetsmiljøet.

NATOs og de tre atommaktenes arsenaler: En oversikt

Ti år tilbake hadde NATO flere atomvåpen enn Russland, Kina og Nord-Korea kombinert. Men nå har denne trioen overgått NATO med en total på 6109 atomstridshoder mot NATOs 5692. - Russland har 5459 atomstridshoder, Kina har 600, og Nord-Korea er antatt å ha 50.

Ekspertutsikter: Holder våpnene tett til brystet

Pavel Podvig, en ledende ekspert på russiske kjernevåpen, påpeker at forskjellen i antall atomvåpen ikke nødvendigvis har betydning for den globale sikkerhetssituasjonen. "Det mest kritiske er den underliggende troen på at atomvåpen aldri bør brukes," sier han. Ifølge Podvig holder hver stat sine atomvåpen tett til brystet og det er liten sannsynlighet for en koordinert atomvåpenallianse mellom Russland, Kina og Nord-Korea.

Kinas voksende arsenal: En trussel i horisonten

Kinas atomvåpenarsenal anslås å nå over 1000 stridshoder innen 2030, og Nord-Korea forventes å produsere opptil 20 atomvåpen årlig. Dette tegner et dyster bilde for sikkerheten i regionen.

Fremtiden for atommaktene: Vil balansen bli opprettholdt?

Den unstable balansen mellom atommaktene reiser spørsmål om hvordan fremtiden ser ut. Mens kjernefysiske arsenaler er i stadig vekst blant autokratiene, har de tradisjonelle atommaktene som USA og Russland holdt seg mer stabile. Hvordan vil dette påvirke det globale sikkerhetsklimaet?

Vi er trolig bare i begynnelsen av en ny og farlig kappløp om atomvåpen, der både regionale og globale sikkerhetsinteresser vil stå på spill. Norge, som en del av NATO, står i frontlinjen av denne store geopolitiske endringen.