Seksten år gamle Taya Shevchenko står foran speilet, klar for sitt første skoledag siden den brutale russiske invasjonen av Ukraina i 2022.

I Balakliya, hvor Taya og moren Oksana bor i en sliten leilighet fra 70-tallet, er byen fortsatt preget av krigens ødeleggelser. Ruinene av gamle skoler og boliger vitner om de grusomme bombeangrepene, som dessverre fortsetter selv etter frigjøringen av byen.

«En av syv skoler i Ukraina har blitt bombet siden krigen startet,» forteller Iryna Dasyuk fra organisasjonen savED, som har bygget den nye skolen.

Den nye skolen ligger under bakken, i en solid, bombesikker bygning. Taya og medelevene hennes vil kunne lære i trygge omgivelser, i motsetning til de digitale klassene de har hatt hjemme.

Da Taya var 13, ble livet snudd på hodet: Hennes bestefar ble drept av russiske soldater, noe som forandret livet hennes for alltid. Hun husker hvor redd hun var under bombingen; familien måtte søke tilflukt i kjelleren.

Etter å ha flyktet flere ganger og overlevd grusomme opplevelser, kom Taya og moren seg til Balakliya. Der fikk de endelig et hjem igjen.

Nå, med den nye skolen, er Taya spennt på hva det nye skoleåret vil bringe. «Dette året er viktig for meg,» sier hun, smilende til tross for minnene om smerte.

Under den første samlingen reiser alle seg for nasjonalsangen. Taya står med hånden på hjertet, og minnet om faren, som nå kjemper i krigen, er aldri langt unna.

«Jeg savner ham så mye,» sier hun med tårer i øynene. «Jeg kan fortsatt ikke forstå at han ikke er her med meg.»

Men til tross for tapene, finner Taya styrke i fellesskapet i klassen og i håpet om en bedre fremtid. Mens krigens sirener fortsatt hvisker utenfor, bestemmer hun seg for å fortsette å leve og lære. Dette er starten på et nytt kapittel i hennes liv.