I en banebrytende avgjørelse har Oslo tingrett fastslått at tre Wolt-bud, inkludert Espen Utne Landgraff, er arbeidstakere og ikke selvstendige næringsdrivende. Dette er en seier for budene som har kjempet for sine rettigheter i lang tid. Landgraff uttrykker stor glede over dommen: "Jeg er først og fremst veldig glad for at tingretten er enig med oss i at vi er arbeidstakere."

Bakteppet for saken er Wolts forretningsmodell der budene tradisjonelt har blitt regnet som selvstendige oppdragstakere, noe som har ført til usikre arbeidsforhold. Retten har nå fastslått arbeidsforholdet for disse budene, som får tilkjent 25.000 kroner hver i erstatning.

Flertallet i tingretten vektla at budene opplever betydelig styring og kontroll fra Wolt, noe som etablerer et skjevt maktforhold som gjør det umulig for budene å forhandle om sine arbeidsvilkår.

Fredrik Winger Solvang, førstesekretær i Oslo transportarbeiderforening, beskriver dommen som en stor triumf for tusenvis av bud over hele Norge. Han sier: "Ansettelsesforholdet er likt for alle i Wolt og Foodora, og dette innebærer at alle budene anses som arbeidstakere. Det er et klart brudd på norsk lov å bruke dem som selvstendige næringsdrivende." Solvang understreker at det er avgjørende at selskapene nå følger arbeidsmiljøloven.

Kommunikasjonssjef i Wolt Norge, Christian Kamhaug, uttrykker imidlertid skuffelse over rettens avgjørelse og vurderer anke. "Fra vårt perspektiv er budpartnere oppdragstakere, ettersom de har frihetene og ansvaret som følger med å være selvstendige."

Kamhaug hevder at de fleste budene ikke ønsker å bli fast ansatt. "Vi har spurt dem, og over 80 prosent svarte at de ikke var interessert. De fleste ser på dette som en bijobb og ønsker fleksibilitet."

Men Landgraff motbeviser Kamhaugs påstander: "Den undersøkelsen Wolt viser til er villedende og verdiløs. Det er sikkert mange som ønsker fast ansettelse for å få rett til sykepenger, feriepenger og et mer stabilt arbeidsforhold."

Dommen kan få stor betydning for arbeidsmarkedet i Norge, spesielt for plattformsamarbeid og gig-økonomien. Det stiller også spørsmål ved hvordan andre selskaper i denne sektoren behandler sine ansatte og bud. Mange eksperter på arbeidsrett mener at dette kan være starten på en ny æra for arbeidsretter i Norge, der flere får rett til ansettelse og bedre arbeidsforhold.

Potentialet for en bølge av lignende saker er høyt, og mange i bransjen følger utviklingen med argusøyne. Vil Wolt og andre selskaper måtte tilpasse seg, eller vil de utfordre dommen? Det er i alle fall sikkert at de kommende månedene vil bli spennende for budene, arbeidsgiverne og alle som er berørt av denne rettssaken.