Koronapandemien har gått fra å være et helsemessig sorgens kapittel til å bli et av de mest betente spørsmålene i moderne vitenskap. Jörn Klein og Rein Aasland hevder i Aftenposten at bevisene peker mot zoonose, det vil si at viruset smittet fra dyr - en konklusjon som ser ut til å være mer politisk enn vitenskapelig.

Fra begynnelsen har forskningen om pandemiens opprinnelse vært underlagt stor politisk påvirkning. I stedet for å navigere i åpenhet og integritet, har mange forskere vært fastlåst i en posisjon hvor de må forfekte zoonose-teorien, uten å vurdere laboratorieopphav grundig nok.

I februar/mars 2020 ble det publisert artikler i ledende vitenskapelige tidsskrifter som konkluderte med at laboratoriebaserte scenarioer var «lite plausible». Artikkelen i Nature Medicine gikk så langt som å stemple alternative teorier som konspirasjonsteorier. Dette har medført at diskusjonen om muligheten for et laboratoriums viruslekkasje har vært begrenset i flere år.

Det er imidlertid viktig å påpeke at flere av forskerne involvert i de tidlige studiene har uttrykt tvil om utilsiktet laboratorielekkasje. Privat kommunikasjon fra forfatterne av artiklene underbygger dette, da de innrømmer at virusets genetikk ikke ser ut til å følge naturlig evolusjon og at det er sannsynlig at viruset har lekket fra en lab.

Kritikken mot forskningsartiklene belyser signifikante interessekonflikter. Forskere som Peter Daszak, med koblinger til Wuhan Institute of Virology, har hatt innflytelse på disse publikasjonene, til tross for åpenbare interessekonflikter. Den ivrigste støtten til zoonose-teorien har i mange tilfeller overskygget mer sannsynlige laboratoriebaserte forklaringer.

Selv om det er blitt antydet at genetiske modifikasjoner kan ha blitt utført på viruset, og at forskere har unnlatt å inkludere laboratorieopphav i sine offisielle vurderinger, er det essensielt å også ta hensyn til andre faktorer som kan ha vært medvirkende til smittespredningen.

I den nåværende situasjonen minner Verdens helseorganisasjon oss på at opprinnelsen til pandemien fortsatt er uavklart. Smittsomme sykdommer kan oppstå fra mange forskjellige kilder, og det er avgjørende at fremtidig forskning tar hensyn til muligheten for både naturlige og menneskeskapte utbrudd.

Det er derfor viktig å følge vitenskapelige standarder for objektivitet og åpenhet for at vi skal kunne komme til bunnen av dette spørsmålet. Samtidig må det internasjonale samfunnet stå sammen for å forbedre informasjonsdeling og samarbeid for å bekjempe pandemier i fremtiden. Uansett hvor viruset oppstår, er det avgjørende å være bedre forberedt neste gang.