Etter at 14 personer mistet førerkortet på Romerike natt til søndag 27. oktober, har Trygg Trafikk tatt til orde for innføring av fartssperre i nye biler. Dette tiltaket er ment å redusere alvorlige trafikkulykker.

Mens det er godt dokumentert at færre dødsfall kan oppstå dersom alle bilister overholder fartsgrensene, er det fortsatt et åpent spørsmål om tvungen fartssperre virkelig vil være løsningen.

Forskning fra Transportøkonomisk institutt (TØI) antyder at det kan bli 15-20 prosent færre alvorlige ulykker hvis fartssperre blir standard. Imidlertid advarer forskere som Alena Høye ved TØI om at teori og praksis ikke alltid samsvarer.

Høye påpeker at det ikke finnes noen land som har implementert obligatorisk intelligent fartstilpasning for alle kjøretøy. Dette reiser spørsmål rundt hvorvidt de forventede fordelene ved fartssperre faktisk ville blitt realisert i praksis.

Det er også flere potensielle ulemper ved et slikt system. Mange sjåfører som ønsker å kjøre fort kan finne alternative måter å unngå fartssperren på, for eksempel ved å kjøpe eldre biler eller importere biler fra utlandet. Enkelte sjåfører kan ende opp med å stole for mye på teknologi og kjøre raskere enn de burde, noe som kan føre til flere ulykker.

Videre kan intelligente fartssperresystemer feiltolke skilt og vise feil fartsgrense, noe som kan skape forvirring og farlige situasjoner. Høye påpeker også at avstanden mellom bilene kan bli mindre når flere sjåfører bruker fartssperre, noe som kan øke risikoen for bakoverkollisjon.

En annen utfordring er hvordan slike systemer vil ramme de som er mest utsatt for tung kjøring. Forskning viser at dette kanskje ikke vil ha stor effekt på røykere, som er de som oftest bryter fartsgrensene. Intelligente fartstilpasningssystemer kan faktisk redusere gjennomsnittsfarten, men vil kanskje ikke påvirke de som er uvillige til å følge reglene.

I stedet for å fokusere på fartssperrer, fremhever Høye viktigheten av hyppigere fartskontroller, som kan hjelpe til å dempe farten blant vanlige bilførere. For å takle de mer aggressive sjåførene, kan strengere straffer være nødvendig.

Studier fra USA viser at inndragning av bilen for alvorlige fartsovertredelser har vist seg å være effektivt, spesielt for sjåfører med dyre biler.

Til syvende og sist står spørsmålet om fartssperre i biler fortsatt åpent. Vil det redde liv, eller vil det bare skape mer frustrasjon blant sjåfører? Tidens gang vil vise om forskerne får et entydig svar.