Strømpriser har vært et hett tema for nordmenn de siste årene, og det ser ikke ut til å endre seg frem mot stortingsvalget til høsten. Alle målinger antyder et regjeringsskifte, men situasjonen er mer kompleks for partiene på den borgerlige siden.

Ifølge NRK er det stor uenighet om strømstøtten blant de borgerlige partiene. Fremskrittspartiet (FrP) og Kristelig Folkeparti (KrF) ønsker en maksimal strømpris på 50 øre, mens Høyre ønsker å opprettholde dagens strømstøtteordning og ytterligere støtte til bedriftene. Venstre, derimot, går mot strømmen ved å foreslå å avvikle hele ordningen.

Venstre hevder i sitt alternative budsjett at de ønsker å avvikle den midlertidige strømstøtteordningen for husholdninger, landbruk og frivillige organisasjoner. Dette kan oppfattes som politisk selvmord, særlig når man ser på at mange husholdninger sliter med høye strømregninger.

Historisk sett har FrP vært klare på at folk skal ha overkommelige strømutgifter, og KrF har også overrasket ved å ta til orde for maksimalpris, til tross for deres tidligere avstand fra FrPs populisme. I en tid med betydelig uro om energikostnader, må KrF, som kjemper for overlevelse på Stortinget, finne ut av sin strategi, spesielt med tanke på at de store strømkostnadene er mest merkbare i Sørvestlandet, hvor FrP ser ut til å tiltrekke seg mange av KrFs velgere.

Venstre virker derimot lite bekymret for sitt støttegrunnlag, til tross for at de har svingt rundt sperregrensen de siste årene. Den fremste konkurrenten i klimapolitikken, Miljøpartiet De Grønne (MDG), sliter også med oppslutning, noe som kan gi Venstre en følelse av trygghet.

Imidlertid er Venstres forkynnelse av dyrere strøm som en måte å tvinge folk til å investere i energisparende tiltak en risikabel tilnærming. Ifølge stortingsrepresentant Sveinung Rotevatn er det et politisk mål å bruke prising som virkemiddel for eksempelvis oppgradering av boliger med varmepumper og isolering. Konsekvensene av en eventuell avvikling av strømstøtten vil merkes hardt på folks lommebøker.

Under overflaten sitter det en betydelig bekymring blant vanlige folk som ser at de grønne energipolitikkene har ført til en strømkrise med ustabile priser og usikkerhet. Samtidig fremstår klimamålene for 2030 som urealistiske, noe som gir grobunn for misnøye.

Venstre har ambisjoner om å bruke enorme beløp på klimasatsinger uten å konkretisere effekten av disse. Mange innbyggere, som allerede er tynget av høye strømpriser, vil ikke se positivt på en avvikling av strømstøtten, og dette kan føre til at Venstre mister velgerstøtte.

Dette kan bli en fortvilt situasjon for Venstre dersom de ser at politiske valg fører dem under sperregrensen. Med flere meningsmålinger som viser overvekt til Høyre og FrP, kan det lett bli kjøttvekten av stemmer som avgjør strømstøttepolitikken fremover, uavhengig av hva Venstre måtte mene. Det er klart at den politiske kampen om strømpriser er langt fra over, og at Venstres nåværende politikk kan vise seg å være katastrofal for deres fremtid.