I Rema 1000 på Torshov går de unge kundene, 21 år gamle Jenny Granås og 30 år gamle Aleksander Karlsen, rundt og vurderer hva de faktisk har råd til å kjøpe.

Jenny sier: – Vi besøker flere butikker for å finne tilbud, men de økende prisene tærer alvorlig på lommeboka vår. Spesielt kjøttdeig og meieriprodukter har blitt uendelig kostbare.

Aleksander legger til: – Det hadde vært ideelt å kunne velge hva man vil ha og ha et variert kosthold, i stedet for å spise det samme dag etter dag.

Når de blir spurt om hva de synes om prisøkningene på mat, svarer Aleksander brutal ærlig: – Helt jævlig!

I følge eksperter lever Jenny og Aleksander ikke i en boble; mange står overfor de kraftige matprisøkningene. På bare ett år har matprisene økt med hele 7,5 prosent, noe som er mer enn dobbelt så mye som andre prisøkninger generelt.

Matvareprisene har fått mye av skylden for den høyere inflasjonen som ble rapportert i februar, som var langt over det som var forventet. Dagligvareekspert Ivar Pettersen meldte nylig at vi kan forvente et nytt prissjokk i mars, da han spår at matprisene kan stige med mer enn 10 prosent sammenlignet med for ett år siden.

Pettersen advarer: – Dette kan bety at drømmene om rentekutt spriker bort, og det blir ikke aktuelt på lang tid.

PÅSKEKAOS FØRER TIL PRISØKNING

En viss del av prisveksten kan forklares med at påsken som vanligvis medfører priskrig i butikkene, nå i år faller i april. Det var en uvanlig stor nedgang i prisene for mars i fjor, så det er lite som tyder på at vi får de samme lave prisene igjen. Pettersen mener utviklingen av prisene i mars vil være stabil, med muligheter for prisøkninger på importerte varer som sukker, sjokolade og andre grunnleggende produkter.

Siden mars i fjor har prisene steget dramatisk. Pettersen påpeker at dagligvarekjedene sliter med å gi en tilfredsstillende forklaring, ettersom salgprisene har steget langt mer enn innkjøpsprisene.

I det nåværende markedet er konkurransen svak, noe som gir kjedene mulighet til å heve prisene uten å måtte frykte for at kundene vil gå til konkurrentene. Pettersen bemerker: – I et effektivt marked kan ikke aktørene fortsette å heve marginene etter å ha tapt på priskrig.

Konkurransetilsynet har flere ganger uttrykt bekymring for at konkurransen i dagligvaremarkedet er altfor svak.

LYSPUNKT FOR FRAMTIDEN

Til tross for den dystre utsikten finnes det noen positive signaler, ifølge Pettersen. Han påpeker at han ikke tror prisene vil stige mye mer etter mars. Det er mulig vi vil ha omtrent de samme prisene i desember som i februar. Fallende råvarepriser og lav inflasjon i EU er positive faktorer som kan stabilisere markedet.

For unge Jenny og Aleksander er situasjonen uholdbar. De har begynt å bruke flere apper for å følge med på tilbud, og vurderer nå å ta turen til Sverige for å handle inn for flere måneder av gangen. – Vi må gjøre noe for å få ned matkostnadene, sier Aleksander.

De har allerede lagt basisvarer som pasta i handlekurven fra Rema 1000, et av kjedens rimeligere merker, men spørsmålet gjenstår om de vil kunne opprettholde et variert kosthold uten å bli økonomisk ruinert.

Presset på forbrukerne øker, og mange står overfor tøffe valg fremover. Vil dette føre til endringer i handlevanene våre? Kun tiden vil vise.