Ifølge en fersk lederartikkel i The Economist, kunne Elon Musk fra tidlig på 2010-tallet ha vært en stor reformator i Washington. Men i stedet ser det ut til at han ødelegger mer enn han skaper, særlig gjennom sin involvering i kryptovalutaen DOGE. Den kontroversielle milliardæren har de siste årene blitt radikalisert av sin egen sosiale medieplattform, Twitter (nå kjent som X), som han overtok i 2022.

Musk flørter nå med autoritære bevegelser og er fanget i en partipolitisk tenkning som reflekterer en virkelighet mange andre har falt inn under. Det er spesielt bekymringsfullt at hans handlinger ikke tyder på et ønske om å forbedre regjeringen, men snarere et forsøk på å utvide presidentens makt og utrydde «feiltenkning» i samfunnet.

Spesielt i møte med motstand har Musk forsøkt å stenge institusjoner gjennom presidentordrer, noe som indikerer en fare for ytterligere konsolidering av makten. Når han møter søksmål og negative domsavsigelser, angriper Musk dommere og karakteriserer dem som del av en kuppplan mot ham.

Til tross for disse kontroversene har DOGE ennå ikke feilet, men fremtiden er usikker. Det er tre mulige utfall å vurdere. For det første kan DOGE lykkes på lang sikt, noe som vil vise konkurransen at de tok feil om Tesla og SpaceX. For det andre kan Musk risikere å ødelegge hele statsapparatet. Det tredje, og mest sannsynlige scenarioet, er at DOGE vil bli fanget i en rekke rettslige tvister, noe som vil føre til at mange dyktige tjenestemenn blir sparket eller trekker seg. Dette kan føre til at færre talentfulle individer vil se regjeringen som en attraktiv karrierevei, og dermed ende opp med en sterkere president og svekket Kongress.

Slike endringer ville være en enorm tapt mulighet for demokratiet i USA.

I tillegg til Musk og DOGE, har Tyrkia uttrykt et ønske om å kjøpe amerikanske F-35 kampfly, men myndighetene har stilt krav om at Tyrkia må kvitte seg med sine russiskproduserte S-400-batterier først.

Videre har det vært stor debatt om advokatfirmaet Paul Weiss, som har tilbudt 40 millioner dollar i pro bono-rådgivning i bytte mot at et presidentdekret mot firmaet trekkes tilbake. Samtidig viser nye studier fra Oxford at mennesker i kalde land har høyere lykkefølelse, men interessante funn tyder på at Finland, til tross for sine nordiske idealer, havner på en lav plassering når man rangerer lykke.

Det er verdt å merke seg at Musk ikke bare er kjent for sine teknologi- og romfartsinnsatser, men også for sin polariserende tilstedeværelse på sosiale medier, hvor han ofte kommuniserer direkte med sine følgere, noe som både kan være en styrke og en kilde til konflikt. Musks radikalisering er en del av et større mønster i dagens samfunn hvor påvirkere kan forme politiske narrativer og opinionsdannelser.