Tirsdag 11. mars står Grønland overfor et av de mest betydningsfulle valgene i sin historie. Valget til parlamentet, Inatsisartut, ble kun utlyst med fem ukers varsel i stedet for de vanlige seks, på grunn av den politiske utviklingen både lokalt og internasjonalt. Statsminister Múte Bourup Egede har fremhevet viktigheten av samhold i denne "alvorlige tiden".

Dette valget får ikke bare oppmerksomhet på grunn av de interne spørsmålene om selvstendighet og forholdet til Danmark, men også på grunn av tidligere president Donald Trumps kontroversielle interesse for å "kjøpe" Grønland. Dette har blåst liv i debatten om landets fremtid og muligheten for full uavhengighet.

Valget har stor betydning for Grønlands fremtid

Seks partier kjemper om 31 seter i parlamentet, og de nyvalgte vil få myndighet til å ta beslutninger som kan være irreversible for landets fremtid. Flertallet av partiene, med unntak av ett borgerlig parti, er enige om at selvstendighet er en nødvendighet. Uenigheten mellom dem ligger primært i hvordan og når dette skal skje, samt de økonomiske konsekvensene.

Grønlands regjering, Naalakkersuisut, styres av en statsminister valgt av Inatsisartut, som har ansvar for innenrikspolitikk, mens Danmark forblir ansvarlig for utenriksspørsmål, forsvars- og sikkerhetspolitikk, valuta og rettsvesen.

En solid grunnmur for selvstendighet

Múte Bourup Egede fra det sosialistiske partiet Inuit Ataqatigiit (IA) har vært statsminister siden 2021 og har gjort selvstendighet til et sentralt tema i sin politikk. Han har poengtert at det er avgjørende å bygge en "solid økonomisk grunnmur" før Grønland kan bli helt selvstendig. "Det viktigste er at vi nærmer oss målet dag for dag. Jeg ønsker ikke å sette en eksakt dato for uavhengighet," sier Egede.

En meningsmåling utført av Verian, bestilt av danske Berlingske og grønlandske Sermitsiaq, viser at et flertall av grønlandere støtter uavhengighet. 85 prosent av befolkningen er også skeptiske til å bli en del av USA, og foretrekker fortsatt Danmarks tilknytning.

Økonomi i sentrum

Siumut, som er søsterparti med det danske Socialdemokratiet, har historisk sett hatt makten i Grønland, men er nå juniorpartner i regjeringen sammen med IA. Partileder og finansminister Erik Jensen indikerer at Siumut ønsker en folkeavstemning om forholdet til Danmark i neste valgperiode, forutsatt at denne gjennomføres på et "opplyst grunnlag" med fokus på "økonomisk realisme".

Naleraq, et radikalt selvstendighetsparti, ønsker å oppnå uavhengighet innen tre år og foreslår å inngå en avtale med USA for å sikre økonomisk støtte og sikkerhet i prosessen.

Demokraatit ønsker å styrke selvstyret gradvis gjennom overføring av ansvar fra Danmark.

Borgerlig splittelse

De borgerlige partiene, Atassut og det nye partiet Qulleq, har ulike tilnærminger til selvstendighet. Atassut advarer mot for rask uavhengighet og ønsker å opprettholde nære bånd til Danmark, mens Qulleq går inn for raskere fristilling og utnyttelse av oljeressurser.

Som en direkte respons på Trumps interesse ble det i februar vedtatt en lov som forbyr utenlandske og anonyme politiske donasjoner, i tillegg til strengere regulering av utenlandske eiendomsinvesteringer. Dette viser hvor mye den internasjonale politikken påvirker Grønlands indre liv.

Hva som skjer i dette valget kan få enorme følger, ikke bare for Grønland, men også for hvordan landets plass i verden vil fremstå i fremtiden.