CHARLOTTE, NORD-CAROLINA: – Vi er bedre. Alt vi gjør er bedre, forteller anleggsarbeider Andrew Broon med sin karakteristiske søstatsdialekt.

I forrige uke samlet den norske samfunnseliten seg for å debattere hvordan Norge kan opprettholde sin konkurranseevne i en stadig mer utfordrende verden. Det er ingen tvil om at Europa er på etterskudd.

Produksjonen vår er dalende, vi utvikler færre teknologiske innovasjoner, energikostnadene er høyere, og vi er avhengige av internasjonale leverandører for kritiske råvarer, ifølge Mario Draghi i hans rapport fra 2024. Han fremhevet behovet for en radikal endring i kurs.

Jobbene er ikke tilgjengelige når man er syk. I Norge pågår en debatt om sykelønnsordningen og det høye sykefraværet. Finnes det muligens for gode ordninger?

Når Andrew Broon er syk, har han ikke råd til å ta fri. – Det hadde vært fint. Men hvis jeg blir syk, må jeg komme på jobb. Ellers får jeg ikke betalt, forklarer han.

I USA er det ingen lovfestet sykelønn. Om man får betalt når man er syk, varierer fra delstat til delstat og fra arbeidsgiver til arbeidsgiver.

Et typisk arbeidsskjema i USA innebærer lange timer og færre fridager. Oljefondssjef Nicolai Tangen har også påpekt at amerikanerne generelt er mer ambisiøse og hardtarbeidende enn sine europeiske kollegaer, med mindre fokus på balanse mellom arbeid og privatliv.

Studenten Zare Adder beskriver amerikanere som målrettede: – Vi fokuserer på hva vi vil oppnå og jobber hardt for det.

Økonomiprofessor Michela Giorcelli ved UCLA mener at større fleksibilitet kan være løsningen på det høye sykefraværet i Norge. – Hvis ansatte er syke, kan de jobbe hjemmefra. Dette kan øke produktiviteten, ettersom de kun vil være borte i den tiden som er nødvendig for legebesøk, sier Giorcelli.

Hun bemerker at mange norske arbeidstakere tror de kan ta hele dagen fri når de er syke, mens amerikanerne har en mer pragmatisk holdning.

– Det er en stor forskjell mellom Europa og USA. I USA er det mer akseptert å komme sent på jobb uten å måtte spørre om tillatelse. I Europa er det mer byråkratisk.

Høye sykefravær koster også arbeidsgivere mye, påpeker Giorcelli. – Faglærte arbeidere er mer spesialiserte og vanskeligere å erstatte på kort varsel, noe som påvirker både produktivitet og profitt.

Amerikanerne er også flinkere til å fokusere på effektiv ledelse, som vil være avgjørende i møte med fremtidens teknologi. – Selskaper med gode ledere implementerer ny teknologi lettere, forklarer hun.

Edward Washington, som har ansvar for et parkeringsanlegg i Charlotte, bekrefter dette: – Vi har et system som gjør at alt er klart når vi skal utføre vårt arbeid.

Giorcelli hevder at etableringen av et mer fleksibelt arbeidsmarked i EU og Norge kan øke produktiviteten. – Arbeidermobiliteten er høyere i USA, noe som gjør det lettere for folk å flytte for jobb, sier hun.

Hun antyder at nabolandene kan dra fordel av Brexit, slik Tyskland har gjort. Norge kan også posisjonere seg som en attraktiv destinasjon for selskaper som ønsker å forlate Storbritannia.

Norges nåværende svake kronekurs kan faktisk bli en fordel. – Dette kan gjøre det billigere å ansette lokale ansatte for servicebedrifter. Men for eksport- og importbedrifter kan det bli mer utfordrende.

Vi står ved et veiskille. Hvordan skal vi tiltrekke oss utenlandske investeringer? – Det er viktig for myndighetene å friste med insentiver som skattefordeler og jobbtrening, svarer Giorcelli.

Norge må også revurdere sitt arbeidsmarked for å øke produktiviteten i dagens høyteknologiske og konkurransedyktige landskap.