Det ukrainske droneangrepet som fant sted tidligere denne uken, kan ha vært en av de mest imponerende suksessene for Ukraina og dets vestlige støttespillere.

I løpet av de siste to årene har det vært en rekke presisjonsangrep mot russiske mål, inkludert det vellykkede HIMARS-angrepet på Svartehavsflåtens hovedkvarter i Sevastopol, Storm Shadow-angrepet mot Kertsj-broen, og senkingen av det russiske flaggskipet «Moskva».

Da ukrainske droner angrep det gigantiske vĺpendepotet i Toropets, Tver-regionen, ble det utløst massive eksplosjoner som ble registrert av seismiske sensorer, selv i fjernere land som Norge.

Ifølge kilder fra Ukrainas sikkerhetstjeneste, inneholdt vĺpenlageret en kombinasjon av ballistiske missiler, inkludert Iskander, luftvernsystemer, artilleri ammunisjon og guidede bomber.

Amerikanske satellitter, herunder NASA, skal ha oppdaget et enormt flammehav etter angrepet som strakte seg over store områder.

Ifølge estisk etterretning var det anslått så mye som 30.000 tonn med eksplosiver lagret i Tver. Estisk oberst Ants Kiviselg bemerket at dette tapet kan føre til betydelige konsekvenser for Russland, da landet ifølge Kiviselg skyter cirka 10.000 granater per uke.

Med en så stor nedgang i ammunisjonslagrene kan vi forvente å se virkningen av dette tapet i ukrainske offensiver i løpet av de kommende ukene, ifølge estisk nyhetsbyrå.

Russlands vĺpen- og ammunisjonslager, som ble tatt i bruk i 2018, ble opprinnelig konstruert for å tåle atomeksplosjoner. Men da deler av disse vĺpnene ble eksponert for brann etter et droneangrep, utløste det en rasereaksjon som resulterte i flere påfølgende eksplosjoner.

Feilen kom delvis fordi noe av ammunisjonen ikke var lagret i sikre bunkere, noe som førte til at brannen sprettet seg uventet. Dette understreker den skjøre sikkerheten ved slike store vĺpenlagre.

Videre rapporteres det at Russland har mottatt store mengder militært utstyr fra Nord-Korea, mens Washington hevder at Iran også har bidratt med strategiske forsyninger, herunder ballistiske raketter. Tross for bedre teknologisk kapasitet, viser denne hendelsen at selv de best beskyttede lager kan være sårbare for moderne krigføring.