Ukraina kan stå overfor alvorlige konsekvenser, advarer Slovakias statsminister Robert Fico.

"Hvis skaden på EU er permanent, vil Slovakia opprettholde mottiltak," sa Fico til journalister i Brussel, ifølge Reuters. Dette kan innebære å begrense bistand eller elektrisitet til Ukraina, ettersom Ukraina ikke fornyet avtalen om gassleveranser fra Russland som fraktet gass til Europa gjennom landets rørledninger.

Avtalen gikk ut ved midnatt nyttårsaften.

Selv om Ficos frustrasjon er tydelig, er det ikke Slovakia som lider mest i denne situasjonen. Moldova er det hardest rammede landet. Dette fattige landet, som ligger mellom Romania og Ukraina, er også preget av den ulmende konflikten i Transnistria, en region kontrollert av russiskstøttede separatister.

Moldova har nå mange utfordringer, spesielt etter at gasskraftverket deres, som har vært avhengig av russisk gass, mistet sin drivstoffkilde. Regionen har rundt 500.000 innbyggere som nå opplever planlagte strømbrudd. Den 73 år gamle Vasile Donici fra landsbyen Copanca beskriver situasjonen som svært vanskelig; han må bruke gasslampe for lys og en vedovn for varme.

"Vi har hatt strømbrudd i flere timer, og folk her prøver å finne kreative løsninger for å holde varmen ganske enkelt," sier Donici. Temperaturen i regionen ligger rundt null grader.

Transnistrias myndigheter har forlenget unntakstilstanden som ble innført i desember, og det er oppstått intens frykt for en humanitær krise som følge av energikrisen.

I kontrast til Slovakia, som har forberedt seg ved å fylle opp gasslagre, står Moldova overfor et alvorlig problem. President Maia Sandu mener også at Moldova burde få gass gjennom Turkstream, en annen rørledning, men Gazprom har nektet å levere mer gass til Moldova. De påstår at Moldovas gjeld til dem er grunnen.

Moldova på sin side avviser denne informasjonen, og understreker at det finnes en annen agenda bak. Myndighetene mener at Russland prøver å destabilisere landet, spesielt med valget som nærmer seg om et halvt år.

Økt press fra Russland har også blitt kritisert av internasjonale aktører, inkludert Norges utenriksminister Espen Barth Eide, som har uttalt at Russland prøver å undergrave Moldovas stabilitet. I tillegg har Norge allerede bevilget 60 millioner kroner i bistand til Moldova.

Det er også rapporter om at Transnistria nekter å ta imot hjelp fra Europa, og deres myndigheter har valgt å stille med vedfyring i stedet for å akseptere gasstransport.

Eksperter advarer om at hvis ikke Moldova og EU kan overbevise Transnistria til å godta støtte, kan vi stå overfor en ny humanitær og politisk krise som følge av Russlands handlinger.

"Situasjonen i Moldova er et klart eksempel på hvordan energipolitikk kan brukes som et instrument for makt og politisk innflytelse," konkluderer forskeren Suriya Jayanti.

Det er ingen tvil om at dette er et ømtålig emne som vil kreve internasjonal oppmerksomhet i tiden fremover.