Innledning

I en overraskende vending kunngjorde Det hvite hus under Donald Trumps innsettelsestale den 20. januar 2025, at USA vil trekke seg fra Parisavtalen igjen. Dette har skapt bølger av bekymring blant miljøaktivister og internasjonale ledere, som ser på avtalen som en kritisk del av kampen mot klimaendringer.

Parisavtalens Mål

Parisavtalen ble vedtatt den 12. desember 2015 og har som mål å begrense den globale oppvarmingen til under 2 grader Celsius, og helst til 1,5 grader. Norge, som er en signatær nasjon, har forpliktet seg til å redusere sine utslipp i tråd med avtalens mål. Trumps beslutning om å trekke seg fra avtalen er derfor ikke bare en nasjonal sak, men påvirker også det globale samarbeidet omkring klima.

Trumps Agenda

I sin innsettelsestale oppfordret Trump til økt satsing på olje- og gassproduksjon, og han signaliserte at han vil avskaffe demokratenes Green New Deal, et ambisiøst program designet for å redusere klimagassutslippene i USA. Trumps kommentar om "Drill baby, drill" understreker hans fokus på fossile brensler som et middel for å styrke den amerikanske økonomien. Dette vekker bekymring, ettersom overgangen til fornybare energikilder er sett på som en avgjørende del av å oppnå klimamålene.

Global Respons

Parisavtalen har vært avhengig av at alle deltagerland begrenser sine utslipp, og spesielt de rikere landene, som forventes å bidra mest av tiltakene. Kirkenes Nødhjelp har beskrevet Trumps handling som "provokativ", ettersom dette kan underminere globalt samarbeid og tillit, noe som er avgjørende for bekjempelse av klimaendringer.

Delte Meninger

Den globale samfunnsresponsen på Trumps beslutning har vært delt. FNs klimasjef Simon Stiell sa at "døra fortsatt er åpen" for USA om de ønsker å returnere til avtalen. Dette gir håp for internasjonale forhandlinger, men mange frykter at det vil ta tid å gjenopprette tilliten som er tapt.

USA sin Rolle

Historisk sett har USA vært en ledende aktør i kampen mot klimaendringer, og Trumps avgjørelse kan dermed ha langvarige konsekvenser for både nasjonal og global klimapolitikk. Samtidig er det grunn til å tro at den multilaterale klimahandlingen vil fortsette å være en viktig faktor i det internasjonale samfunnet, uavhengig av én enkelt nasjons politikk.

Fremtidige Utsikter

Mens mange nå ser frem til de kommende presidentvalgene, håper de på en endring som vil tillate USA å ta en mer aktiv rolle i det internasjonale arbeidet for å bekjempe klimaendringer. Kan den neste presidenten bli den som bringer USA tilbake til forhandlingsbordet? Det er et spørsmål som mange har ventet på svar på.