Donald Trump fremstår som en av de mest kontroversielle figurene i klimasirkuset som nå utspiller seg globalt. I 2023 ser vi en verden som er i ferd med å passere 1,5 grader celcius i oppvarming for første gang. Eksperter frykter at vi kan ende opp med en økning på hele 3,1 grader dersom ikke tiltak settes i verk raskt og effektivt.

Samtidig som disse alarmerende nyhetene florerer, ble Trump erklært som vinner av det amerikanske presidentvalget igjen. For mange var hans kampanje preget av det provoserende slagordet «Drill, baby, drill», som tydelig signaliserte hans intensjoner om å trekke USA ut av internasjonale klimaavtaler.

Men hva betyr dette egentlig for klimakampen? Trump har blitt en slags symbolfigur på hvordan klimadebatten har utviklet seg til å bli en global kamp om å skape fremtidens grønne industri. Ironisk nok ser det ut til at Norge er midt i en lignende kamp for å finne sin plass i den grønne økonomien.

Det er en motsetning der det er noe frigjørende med Trumps åpenhjertige forakt for klimaargumentene. I kontrast til mange politikere, som har høye ambisjoner men sjeldent leverer, representerer Trump en råhet og et direkte språk som mange kan relatere seg til. Dette reiser spørsmål om hvilken retning klimadebatten egentlig tar, og om vi står overfor en fremtid der politikere velger å bli enige med publikum på bekostning av vitenskapen.

Det er på høy tid at vi begynner å stille spørsmål ved effektiviteten av nåværende klimaambisjoner, og i stedet finne ekte løsninger som kan sikre en bærekraftig fremtid for kommende generasjoner. Politikk må ikke bare være ord, det må også resultere i handling.