Donald Trumps uberegnelige og ofte radikale uttalelser, spesielt angående Ukraina-konflikten, har utløst en historisk debatt i Sveits om nasjonens forsvar og sikkerhet. Denne utviklingen gir gjennklang av uro og engasjement ikke sett på mange år. Professor Tobias Schumacher fra NTNU, med ekspertise innen EU, sikkerhetsstudier og utenrikspolitisk analyse, ser dette som en betydelig endring.

Trump, som påtok seg presidentembetet i januar, har allerede utfordret USAs forhold til Europa og støtten til Ukraina. Han har også iverksatt handelskrig mot allierte som Canada, Mexico og EU. Denne aggressive politikken merkes godt i Sveits.

I løpet av de siste tre månedene har offentlig støtte til økt militært samarbeid med NATO og EU vokst i Sveits. Politisk debatt intensiveres, og flere politikere taler for et nærmere samarbeid med begge organisasjoner, og argumenterer for at Sveits må inkluderes i den nye europeiske sikkerhetsarkitekturen. Blir dette en realitet, kan det bli nødvendig med en folkeavstemning for å endre Sveits' historiske nøytralitet – en prosess som kan ta tid.

I tillegg kan et skifte i holdningen til nøytralitet føre til økte forsvarsutgifter. Den sveitsiske forsvarsministeren Martin Pfister har uttalt at samarbeid med NATO er "helt nødvendig", selv om det ikke presses for medlemskap i alliansen.

Debatten rundt Sveits' nøytralitet har også avdekket politiske splittelser. Selv om det er økt press for samarbeid med NATO, er det også sterke motstemmer fra høyresiden, som det populistiske nasjonalkonservative partiet SVP, som gjør motstand mot enhver form for samarbeid som kan skade nøytraliteten.

Trump har nylig satt Sveits på en liste over land som er under mistanke for "urettferdig" handelspraksis, noe som kan føre til høyere tollsatser på sveitsiske varer i USA. Dette bekymrer den sveitsiske regjeringen, spesielt med tanke på bestillingen av 36 F-35-jagerfly. Dersom Trumps politikk fortsetter i samme retning, kan det også få SVP til å revurdere sitt syn på samarbeidet med USA.

Norge har også en viktig rolle å spille i denne debatten. Mens flere europeiske nasjoner velger å bli med i NATO, står Sveits ved en korsvei. Nøytraliteten som er så grundfestet i landet, stammer fra Wien-kongressen i 1815, og har blitt en del av nasjonens identitet.

Denne diskusjonen reflekterer ikke bare nasjonale politiske endringer, men er også en del av et større europeisk bilde hvor flere land er i ferd med å revurdere sine forhold til forsvar og allianser. I tråd med utviklingene i Ukraina og det generelle sikkerhetsklimaet i Europa, må Sveits navigere mellom presses fra NATO og sin historiske forpliktelse til nøytralitet. Kan vi se på horisonten for en langsiktig endring av Sveits' forsvarsstrategi, eller vil det være nok til å opprettholde landets tradisjonelle rolle som nøytral aktør i europeisk politikk? Blir tiden for nøytralitet talt ut?