Reaksjonene var sterke da Samferdselsdepartementet i 2023 vedtok å øke bøtesatsene med 30 prosent.

Etter en økning på 5 prosent i fjor, vil regjeringen igjen justere bøtesatsene oppover for å samsvare med den aktuelle inflasjonen. Uttrykkene på motstand er tydelige, også fra politiets egne rekker.

Fagdirektør Runar Karlsen i Politidirektoratet uttaler til NRK at: – Vi mener at bøtesatsene nå er så høye at det ikke er nødvendig med en ytterligere økning for å opprettholde bøtenes preventive eller avskrekkende effekt. Vi er derfor imot dette forslaget.

UP-sjef Knut Smedsrud er enig: – Vi mener at bøtesatsene ligger på et tilstrekkelig høyt nivå for å ha en avskrekkende effekt. Det er viktigere å øke risikoen for å bli oppdaget, enn å videre øke bøtesatsene.

Effekten av bøter vs. kontroll

I høringsrunden henviser Politidirektoratet til forskning som indikerer at det finnes flere tiltak med bedre effekt på trafikksikkerheten enn økte bøtesatser.

Transportøkonomisk institutt publiserte en rapport i november med tittelen «Oppdagelsesrisiko for trafikkforseelser». Rapporten påpeker betydelige forskjeller i effekten av ulike tiltak.

En økning i bøtesatsene på 50 prosent for gebyrer og forenklede forelegg kan føre til en beregnet reduksjon på tre drepte eller hardt skadde. Derimot kan en tredobling av politikontroller resultere i en beregnet reduksjon på 113 drepte eller hardt skadde.

Rapporten plasserer økningen i bøtesatsene hele veien ned på 9. plass blant 10 ulike tiltak når det gjelder effekt.

Statistikk fra SSB viser at gjennomsnittet av trafikkskader de siste fem årene ligger på 101 drepte og 568 hardt skadde årlig.

Tøyer grensene for de svakeste

Forskeren Rune Elvik understreker at metodikken i rapporten er solid og viser til at tidligere undersøkelser har vist med lignende sammenligninger at økte bøtesatser har hatt mindre effekt nå enn tidligere.

Karlsen fra Politidirektoratet fremhever bekymringer for de som har dårligere økonomiske forhold: – Vi tøyer satsene for høyt for dem som har svært dårlig mulighet for å betale.

Smedsrud poengterer at det er politikerne som fastsetter budsjett og bestemmer omfanget av Utrykningspolitiets oppgaver.

– Vi har ikke hatt flere ansatte på mange år, vilket er grunnen til at vi ikke har økt kontrollaktiviteten.

Kostnadene for sjåfører

Det har blitt rapportert at de nye foreslåtte gebyrene kan bli så høye som 10.450 kroner for å bruke mobiltelefon mens man kjører. UP-sjefen mottar tilbakemeldinger om at flere sjåfører nå velger å nekte å signere for forelegget på stedet fordi kostnadene er for høye, noe som fører til merarbeid og lange prosesser i rettssystemet.

Kritikk fra lastebileierne

Norges Lastebileier-Forbund er også bekymret for heving av bøtesatsene, da det spesielt rammer yngre sjåfører og lærlinger som ofte har en lav inntekt.

– De kan oppleve bøter mellom 10.000 og 20.000 som knusende.

Forbundet påpeker også at bøtenivåene kan påvirke rekrutteringen av nye sjåfører negativt, ettersom yrkessjåfører kjører betydelig mer enn vanlige bilister, noe som naturlig øker risikoen for bøter.

Forsvarsargument fra departementet

Statssekretær Tom Kalsås i Samferdselsdepartementet forsvarer forslaget med at en jevnlig justering av price er nødvendig.

– Den forebyggende effekten av bøtene, som skal sørge for at trafikantene overholder reglene, vil minske over tid om ikke satsene justeres i takt med prisutviklingen.

Kritikken fra politiet og forskningsrapporter vil utvilsomt bli en del av den videre debatten om trafikksikkerhet og hvordan man best kan oppnå det.