Ukraina har klargjort at de ikke vil avgi territorium til Russland i en eventuell fredsavtale. Dette kommer i lys av økende press på slagmarken og Donald Trumps uttalelser som skaper bekymringer for en tidlig forhandlingsprosess dersom han skulle bli gjenvalgt som president.

Roman Kostenko, leder for det ukrainske parlamentets forsvars- og etterretningskomité, presiserer at sikkerhetsgarantier er av avgjørende betydning for Ukraina.

Samtaler må bygge på garantier. For Ukraina er dette det viktigste, sier Kostenko.

En anonym kilde fra de ukrainske myndighetene understreker dette ytterligere, og sier: - Territorium er viktig, men det er likevel sekundært. Sikkerhetsgarantier må komme først.

Ukraina vurderer sine grenser ut fra uavhengighetserklæringen fra 1991, samtidig som Russland kontrollerer rundt 20 prosent av det ukrainske territoriet. President Volodymyr Zelenskyj har vært tydelig på at de okkuperte områdene ikke vil bli fraskrevet.

Russland har også markert motstand mot et eventuelt Nato-medlemskap for Ukraina, noe som kan bli en avgjørende faktor i fredsforhandlingene.

Historiske erfaringer fra tidligere våpenhviler i 2014 og 2015, som ikke stoppet kamper i grenseregionene, har gjort Ukraina skeptisk til Russlands intensjoner. For å unngå å gjentake tidligere feil ønsker Ukraina å sikre Nato-medlemskap eller konkrete sikkerhetsgarantier fra sine vestlige allierte. Dette kan omfatte leveranser av avanserte våpen for å sikre en rask reaksjon ved angrep.

Det underliggende presset i forhandlingene kan være forsterket av Jon Bidens administrasjons politikk, som gir Ukraina frihet til å bestemme vilkårene for eventuelle avtaler. Forsker Lars Peder Haga ved Luftkrigsskolen påpeker at russiske droneangrep kan være en forberedelse på en ny amerikansk administrasjon, og at Russland vil presse Ukraina til forhandlingsbordet i forkant.

Trump har uttrykt tvil om fortsatt amerikansk støtte til Ukraina og påstår at han kan avslutte konflikten raskt, uten å utdype detaljene.

Ukraina håpet at angrepet på Kursk kunne gi dem en fordel i eventuelle forhandlinger, men Russland ønsker full kontroll over Kursk-regionen før de kan vurdere forhandlinger. Amerikanere rapporterer at Russland og Nord-Korea har mobilisert rundt 50 000 soldater i området til forberedelse for en motoffensiv.

Tor Bukkvoll, sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, ser lite håp for fred fra russisk side nå. Han observerer at det er blitt spekulert i muligheten for et opphold i krigshandlingene i løpet av neste år, enten fordi Putin har klart å erobre hele Donbas, eller at den russiske hæren blir så sliten at de må ta en pause. Likevel, for øyeblikket ser det ikke ut som Russland sparer på noe ressursene de har.