David Leadercramer har opplevd fordommene i over 60 år.

Han er en intelligent og veltalende advokat, men når han forteller hvilket fotballag han heier på, kjenner han straks på reaksjonene.

– Å hjelp, er jeg trygg? Skal du banke meg opp? Er du rasist?

David Leadercramer støtter nemlig Millwall FC.

– Jeg har måttet leve med dette hele livet, forteller han.

I fjor rangerte det anerkjente fotballmagasinet FourFourTwo de mest forhatte lagene i Englands historie, og Millwall endte opp på en skremmende femteplass, kun bak det legendariske Leeds-laget fra 1973-74. Deres hat har lot seg manifestere over årtier, med en spesiell vekt på at laget har vært kjent for kontroverser i hver sesong.

– Millwall har lenge vært et stikkord for alt som er stygt i fotballverdenen, skrev den britiske avisen The Guardian.

Klubben, som ble etablert så tidlig som i 1885, spiller hjemmekampene sine på The Den, en arena som ligger nær et område kjent som Cold Blow Lane. Millwalls rivaler inkluderer West Ham, Leeds, Chelsea og Crystal Palace, og de har til tider vært assosiert med rasistiske og høyreekstreme grupperinger.

En av de mest bemerkelsesverdige aspektene ved klubbens, og tilhørende fans, er deres unike identitet. Fansen synger stolt: "Ingen liker oss, ingen liker oss Ingen liker oss, vi bryr oss ikke! Vi er Millwall, super Millwall, Vi er Millwall, fra The Den!"

I jakten på å forstå Millwalls omdømme, trekkes det frem av flere fotballeksperter at laget i stor grad ligger i toppen av listen over Englands mest notoriske klubber.

Nick Lowles, leder for Hope Not Hate og forfatter av boka om hooligans, bekrefter: – Det er bråk, trøbbel og hooligans. Det skyldes i stor grad medieoppslagene fra den tiden, men jeg har selv vært vitne til episoder.

Eirik Aase fra nettsiden Championship Norge delte sin egen erfaring fra en kamp for to sesonger siden, da han var vitne til en voldsom episode mellom hjemmefans og politiet etter at Millwall tapte en viktig playoff-kamp.

– Det kunne vært rett ut av en film. Det var kaos, sier han.

Likevel finnes det røster som mener Millwall fortjener mer respekt. Tidligere styreleder Reg Burr beskrev klubben som «en kleshenger for fotballens sykdommer», mens manager Kenny Jackett har forsvart fansens rykte som urettferdig.

En uheldig epoke i klubbens historie involverer flere voldelige hendelser og store problemer med fans. For eksempel, i 1965, rullet en håndgranat ned på banen, og selv om den viste seg å være falsk, satte den fokus på klubbens brutale image.

Klubben har måttet stenge stadion ved flere anledninger på grunn av voldelig oppførsel fra fans, med flere kjente episoder som har fått offentlig oppmerksomhet.

Millwalls fans har ofte blitt sett på som de mest problematiske i britisk fotball, men det finnes også en annen side. Millwall Community Trust gjør mye for lokalmiljøet med veldedige tiltak og aktiv deltakelse i utviklingen av nærområdet.

– Det finnes et samfunn rundt klubben som bryr seg, sier Leadercramer. I fjor reiste en gruppe fans til Kenya for å hjelpe med skolebygging og forsyninger, noe mange ikke får med seg i den negative dekningen av klubben.

Er det rettferdig at Millwall fortsatt får den slags rykte?

Nick Lowles mener at vold fra det som en gang var hooliganmiljøet nå er sjeldnere, men de som fremdeles deltar i bråk vil alltid være et problem.

Leadercramer tror hatet mot klubben har skapt en slags samhold blant dets sannferdige supportere; de som er med på å støtte, bryr seg om laget på en måte som er unik.

– Vi kaller oss den største lille klubben i verden, forteller han stolt. Når vi spiller mot noen, vil vi imponere vårt publikum, derfor skaper vi alltid litt ekstra stemning rundt kampene.

Hvorvidt polyvalens i hvordan Millwalls rykte oppfattes kan stemme, sier oss mye om den komplekse dynamikken i moderne engelsk fotball, der en klubbs image kan skape både stolthet og utfordringer. Millwalls historie fortsetter å fascinere og skape debatt; er det på tide å revurdere hvordan vi ser på denne legendariske klubben?