Innledning

To dager før frigjøringen, begynte ryktene å svirre i det beryktede Sednaya-fengselet, kjent som «Slakterhuset», like utenfor Damaskus. Opprørene hadde tatt kontrollen i storbyen Aleppo, noe som skapte frykt blant fangene.

Yazans opplevelser

Fangene hvisket om frigjøringen av innsatte fra et annet fengsel, men så snart vaktene fikk med seg samtalene, ble det oppstand i cellene. Yazan Dergham Ali, en 26 år gammel mann, var en av dem som måtte tåle brutale konsekvenser.

Nå sitter Yazan i en liten moské i Damaskus og forteller om sitt mareritt. Han beskriver de ubeskrivelige forholdene han ble utsatt for: tortur, sykdommer, og den konstante frykten for døden.

For bare fire dager siden fikk han endelig se lyset igjen etter tre års fangenskap.

Fangenskapets grusomhet

Hver bevegelse han gjør, utløser smerter i kroppen hans som fortsatt er preget av torturen han har fått lide.

– Vi sov alle under trange forhold i cellen vår. Klokken var rundt to på natten da vi hørte rop utenfor døren. Det var fryktelige rop, og plutselig ble døren smadret opp, forteller Yazan.

I panikk begynte han å løpe, usikker på hvem som kjempet mot hvem. Han trodde at opprørsstyrker kjempet mot regimets soldater, og følte at han var midt i konflikten. Heldigvis fikk han hjelp av opprørerne, som tok ham med til en moské i Damaskus.

Et nytt liv etter fangenskap

Der fikk han vann, muligheten til å vaske seg og ba for de som fortsatt var fanget. Etter hvert begynte folk å strømme til moskeen for å gjenforene seg med familiemedlemmer. Yazan sto der imidlertid alene, uten å ha noen som søkte etter ham.

– Hva gjør jeg nå? undret han seg. Det syriske regimet har fengslet titusener og henrettet tusenvis. De har vært vitne til umenneskelige forhold, uten noen dom eller informasjon til familiene.

En overlevende blant mange

Understreket han erfaringsmessig at han var en av de heldige. Ifølge Syrian Observatory for Human Rights, ble det anslått at rundt 30.000 fanger har mistet livet i Sednaya-fengselet siden borgerkrigen brøt ut i 2011.

Fra lovende student til arrestasjon

Yazan vokste opp foreldreløs på barnehjem og var en lovende student, inntil han ble arrestert. Den gangen han ble fotografert med Bashar al-Assads kone, Asma al-Assad, var det en milepæl, men det ble raskt til en forbannelse. Da hun ga ham en bærbar PC som gave, ble den snappet tilbake umiddelbart.

Som 23-åring fikk Yazan beskjed om at han måtte melde seg til militærtjeneste, til tross for at han var foreldreløs og ifølge loven fritatt for dette. Han nektet, og det resulterte i at han ble arrestert og brakt til avhør, hvor torturen startet.

Gjenoppleving av tortur

Yazan ble påført ekstrem smerte gjennom brutale metoder over flere uker, inkludert å bli hengende etter hender og bli slått medstokker. Dette var bare innledningen.

I mai 2021 ble han sluppet inn i Sednaya. Velkomsten var grusom, og han fikk umiddelbart mer av den samme torturen. Yazan ble plassert i en overfylt celle, fylt med sykdommer, hvor forholdene var umenneskelige.

Overlevelse under umenneskelige forhold

Han overlevde på råtne matrester og drakk forurenset vann. Hver annen uke ble han sendt til luftegården, men omstendighetene der var knappe og brutale.

Av de 100 innsatte han ble plassert med, døde 25 i løpet av hans tid der. Yazan fikk oppleve helvete på jord, men klarte allikevel å bevare troen på Gud, selv i stillhet for å unngå mer straff.

En fremtid uten håp?

Nå, etter å ha vært fri i en uke, står han overfor en ny realitet. Han har ikke lenger noen familie, ingen plass å bo, og ingen inntekt. Den lovende studenten har blitt en traumatisert ung mann med få muligheter.

Med et ubeskrivelig traume, lever han under svært vanskelige forhold i moskeen. Men han gir ikke opp håpet.

Yazans beslutning

– Jeg vil hevne meg på dette regimet ved å fullføre medisinstudiet og bli lege i mitt eget land. De ødela livet mitt, men jeg skal bygge det opp igjen, sier Yazan med glimt av besluttsomhet i stemmen.