Innledning

Den svenske staten vurderer nå å ta opp hundrevis av milliarder kroner for å finansiere ny kjernekraft. Målet er å være klare for søknader i løpet av 2025.

Behov for økt kraftproduksjon

Klima- og energipolitikken i Sverige må tilpasses en tid med økt kraftforbruk, som forventes å nesten dobles mot 2045. Utbyggingen av ny kjernekraft er en del av landets grønne skifte, men det er også betydelig usikkerhet knyttet til prosjektet, blant annet når det gjelder finansieringskostnadene.

Regjeringens tiltak

Regjeringen ønsker å lovfeste at staten kan ta opp store lån for å hjelpe utbyggere av kjernekraft, slik at kostnadene kan reduseres. Finansmarkedsminister Niklas Wykman uttalte på en pressekonferanse før jul at: "Pengene kommer jo tilbake."

Lånekostnader og kredittverdighet

Wykman presiserte at dette ikke er subsidier, men en måte å utnytte statens lave lånekostnader til fordel for utbyggerne, som kan låne til lavere rente enn hvis de gikk ut i markedet selv. Med Sveriges sterke kredittverdighet (trippel-A) er det mulig å ta opp lån med lavere rente.

Kjernekraftens rolle

Wykman påpekte at kjernekraften, til tross for store investeringer og usikkerhet om lønnsomhet, er viktig for Sverige. Med økende innslag av ustabil fornybar energi som sol og vind, trenger kraftsystemet fleksible løsninger som kjernekraft og vannkraft for å sikre stabil strømtilgang, spesielt i perioder med lite vind og sol.

Læring fra Tyskland

Han advarte om at Sverige kan lære av Tysklands erfaring, som har hatt problemer med å håndtere energisystemet etter en rask nedleggelse av kjernekraftverk.

Finansieringsbehovet

Finansieringsbehovet for kjernekraft i Sverige er betydelig. Uten statlig hjelp estimeres det at ny kjernekraft vil kreve strømpriser mellom 1,20 og 2,20 svenske kroner per kilowattime for å være økonomisk bærekraftig.

Statlig garanti

Det pristilbudet omfatter en statlig garanti for en strømpris på 80 øre per kilowattime over 40 år, som vil bli betalt av svenske strømkunder gjennom en skatt.

Lovforslag og tidslinje

Wykman uttrykte håp om at lovforslaget for finansieringsordningen kan behandles i Riksdagen neste år, med planer for at søknader om ny kjernekraft kan begynne tidlig i 2025.

Sveriges energibruk

Sverige bruker i dag omtrent 350 terawattimer (TWh) energi årlig, og regjeringen har ambisjoner om å bli klimaneutrale innen 2045.

Finansieringsstrategi under utvikling

Riksgjeldskontoret, som administrerer statens finansforvaltning, vil håndtere eventuelle lån til kjernekraft. Direktør Karolina Ekholm nevnte at lånene kan nå opp mot 50 milliarder svenske kroner årlig etter omtrent syv år hvis og når regjeringens planer for utbygging går i oppfyllelse.

Usikkerheter og utfordringer

Det er fortsatt usikkerhet om hvor mange reaktorer som vil bli bygget, samt tidsrammene for prosjektene. Økte kostnader kan også påvirke den totale finansieringsstrategien.

Konklusjon

Sverige står foran en betydelig utfordring når det gjelder både energipolitikk og finansiering, men med tydelige tiltak ønsker regjeringen å sikre landets fremtidige energibehov og øke bruken av stabil og klimanøytral energi.