Sverige Øker Støtten for Frivillig Retur av Flyktninger til 350.000 kroner

Sverige har besluttet å øke økonomisk støtte til flyktninger som velger å returnere hjem. Migrasjonsministeren Johan Forssell understreker at dette tiltaket er ment å stimulere til frivillig retur. Støtten, som tidligere var satt til 10.000 svenske kroner, har vist seg å være lite effektiv, med bare én person som benyttet seg av ordningen i 2023. For å oppmuntre til flere tilbakevendinger, foreslår regjeringen nå å heve støtten til hele 350.000 svenske kroner.

Den borgerlige regjeringen i Sverige har strammet inn på asylpolitikken betydelig siden flyktningkrisen i 2015, noe som har ført til en reduksjon i antallet asylsøknader. Nå er antallet asylsøkere det laveste siden 1997, og myndighetene har allerede innført flere restriksjoner for å ytterligere begrense innvandringen. Spørsmålet som ofte reises, er hvorfor det plutselig blir så viktig for myndighetene å få flyktninger til å vende hjem.

Forssell peker på at redusert antall asylsøkere ikke kompenserer for de mange årene Sverige har mottatt flere asylsøkere enn landet kan håndtere. I tillegg til den økonomiske støtten, fokuserer den nåværende regjeringen på at flere personer med utenlandsk statsborgerskap som ikke har etablert seg i Sverige, bør velge å forlate landet.

Tiltakene er inspirert av en dansk modell som gir 150.000 kroner til flyktninger som velger å returnere. En svensk utredning har imidlertid advart mot at selv med en betydelig økning av støttebeløpet, vil ikke antallet som faktisk velger å returnere være tilstrekkelig for å oppnå regjeringens mål.

I statsbudsjettet for året er det satt av hele 105 millioner svenske kroner for å utvikle og informere om returordningen frem mot 2026, der regjeringens plan er å allokere 1,4 milliarder kroner til dette formålet. Forssell hevder at kostnadene ved dårlig integrasjon vil bli mye høyere enn kostnaden for denne returordningen, hvis planen blir vellykket.

Imidlertid stiller forskeren Joakim Ruist spørsmål ved regjeringens beregninger, og mener at det vil ta mange år før besparelsene eksisterer, og at det kan ta så lenge som 25 år før man ser en eventuell gevinst på cirka 200 millioner kroner årlig.

Det er fortsatt uklart nøyaktig hvordan denne ordningen vil bli praktisk håndtert, men Forssell har indikert at det ikke vil være snakk om å betale 350.000 kroner per person dersom hele familier velger å returnere. Idealene for returpolitikken står imidlertid overfor betydelige økonomiske, sosiale og etiske spørsmål som fortsatt må adresseres.