Det har vært turbulent i det svenske boligmarkedet de siste årene, men nå tyder mye på at en opptur har begynt. Boligprisene i Sverige har falt betydelig de siste to årene, og i januar var prisene tilbake på nivåene fra 2020.

Nye tall viser at boligpriser for leiligheter har steget med 2,1 prosent i oktober, ifølge Svensk Mäklarstatistik. Spesielt i stor-Stockholm har det vært en betydelig prisvekst på 3,8 prosent.

Eksperter tror at prisene vil fortsette å øke, spesielt med flere rentekutt på vei. Torsdag i forrige uke satte den svenske Riksbanken ned renten for fjerde gang i år, med det største kuttet på over ti år. Styringsrenten ligger nå på 2,75 prosent, og det er ventet at ytterligere kutt kan komme i desember og januar.

Claudia Wörmann, økonom i Hypoteket, understreker at aktiviteten i boligmarkedet har blitt revitalisert etter en periode preget av usikkerhet og høye renter: "Fra et veldig forsiktig marked har vi nå sett en gjenoppliving."

Sammenlignet med i fjor har leilighetsprisene steget med 4,3 prosent, mens husprisene har økt med 4,4 prosent. I oktober økte boligsalget med hele 22 prosent sammenlignet med samme måned i fjor, og totalt ble det solgt 16.700 boliger. Oskar Örholm, leder i Mäklarsamfundet, bemerker at både kjøpere og selgere nå handler aktivt igjen.

Den sterke prisveksten i hovedstadsområdet kan også påvirke andre deler av Sverige, ifølge Erik Wikander, nestleder i Svensk Fastighetsförmedling. Han påpeker imidlertid at det finnes betydelige lokale variasjoner, hvor noen steder opplever en opphetet markedssituasjon mens andre steder fortsatt lider under bekymringer fra de foregående årene.

Videre har den svenske regjeringen mottatt forslag om å lette på kravene for å komme inn på boligmarkedet. Det foreslås å heve lånetaket til 90 prosent og å endre reglene som krever boligkjøpere å nedbetale mer av lånet dersom beløpet overstiger fire og en halv ganger årsinntekten.

Dette forslaget, hvis det blir vedtatt, kan muliggjøre flere boligkjøp i en tid hvor økonomisk usikkerhet er vanlig. Peter Englund, leder i utvalget bak forslaget, mener at nåværende tilbakebetalingskrav er for strenge, men han understreker viktigheten av å opprettholde en tilbakebetalingskultur.

Sentralbanksjef Erik Thedéen har imidlertid uttrykt skepsis til å myke opp kravene, da han mener det kan føre til økt gjeld. Riksbanken har tidligere støttet tiltak for å skjerpe slike krav, nettopp for å motvirke en gjeldsoppbygging blant husholdningene.

Samtidig som husholdningenes gjeldsvekst falt i 2022, er det nå tegn på en stabilisering, ifølge Nordea. Det er imidlertid bekymringer for at en oppmykning av lånekravene kan forlenge den økonomiske nedgangen i Sverige. De svenske husstandene ser ut til å være mer rustet for fremtidige renteøkninger, men det gjenstår å se hvordan markedet vil utvikle seg i lys av de nye tiltakene.