Nye nedleggelser av studieprogram ved Fakultet for medisin og helsevitenskap (MH) har skapt betydelig bekymring blant studenter og ansatte, ettersom fakultetet må spare omtrent 20 millioner kroner av de nødvendige 100 millionene kun i 2024. Foreslåtte nedleggelser av flere studieprogram, inkludert kreftsykepleie, ble diskutert på Losams møte 13. september, der det ble uttrykt sterk kritikk mot manglende medvirkning og dårlig begrunnelse for endringene.

Geir-Tore Stensvik, hovedtillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund, påpeker viktigheten av å ivareta kommunehelsetjenesten, som vil bli hardt rammet av disse endringene. Usikkerhet preger situasjonen, ettersom fakultetsstyret skal ta stilling til forslaget, og Stensvik er bekymret for hvordan dette vil påvirke beslutningsprosessen for dekanen.

Videre, i en muntlig orientering 15. august, ble fagmiljøet informert om at kreftsykepleieprogrammet i Trondheim skulle legges ned og flyttes til Ålesund som et desentralisert tilbud. Dette førte til reaksjoner fra både helsevesenet og fagmiljøet, inkludert St. Olavs hospital, som mente de ikke ble hørt i prosessen.

Kritikken videreføres av Guri Einbu, universitetslektor i ergoterapi, som advarer mot konsekvensene av manglende informasjon og dårlig saksgrunnlag. Det er påpekt at det ikke har vært en reell drøfting, og at rapporten kun fokuserer på lønnskostnader uten å vurdere de langsiktige effektene av nedleggelser.

Det er estimert at nedleggelsen av ergoterapi-programmet i Gjøvik kan spare 2,5 millioner kroner, men Einbu argumenterer for at det vil koste mer enn det eventuelt vil spare, og understreker at programmet har høy gjennomstrømning og et stadig behov for ergoterapeuter i samfunnet – spesielt med estimater fra SSB som viser at det vil være en mangel på 1140 ergoterapeuter innen 2040.

Dekan Siri Forsmo har svart på kritikken og anerkjent at prosessen kunne vært bedre organisert. Hun bekrefter at fakultetets økonomiske situasjon er utfordrende, men understreker at alle endringer må baseres på nåværende forhold og at beslutningene har blitt diskutert på flere nivåer.

Kritikken har ikke bare vært rettet mot fakultetets ledelse, men også mot at forslagene ble presentert uten tilstrekkelig forberedelse, noe som har ført til en intens debatt om fremtiden til disse viktige utdanningsprogrammer. Will dekningen av behovet i kommunene bli neglected? Og vil fakultetet fortsette å prioritere økonomiske besparelser over utdanningskvalitet? Dette er spørsmål mange stiller seg mens de ser på utviklingen med bekymring. Engasjementet ser ut til å vokse, og det vil bli interessant å følge med på den kommende debatten i fakultetsstyret.