Nora Eline Bartnes, Katja Kulstadvik og Eila Jåma Lindstrøm, alle 17 år gamle, har ambisjoner om å bli sykepleiere. Nå jobber de som tilkallingsvikarer ved Malm sykehjem i Steinkjer, hvor de er dedikert til å tilby omsorg og støtte til beboerne.

Lindstrøm uttrykker: – Jeg synes det er en fin ting å vite at jeg hjelper andre mennesker. Det gir meg glede å se at andre har det bra. Her ved sykehjemmet bor det 45 pasienter, og ifølge flere av dem er de svært fornøyde med kvaliteten på omsorgen.

En beboer forteller: – Vi har ingenting å klage på. Maten er god, og omsorgen er førsteklasses.

Men hva kjennetegner egentlig god kvalitet i de kommunale helse- og omsorgstjenestene? Dette er noe NTNU-forsker Randi Olsson Haave, sammen med sine kolleger, har undersøkt for å avdekke. Hun mener det er altfor lite kunnskap om hva som utgjør kvalitet i helse- og omsorgssektoren.

Haave påpeker viktigheten av å bli behandlet som individ i et helsevesen som utvikler seg. – Vi har en aldrende befolkning, og med økt ansvar fra sykehusene, er det nødvendig å tilby omsorg av høy kvalitet. Kvalitet handler ikke bare om antall legetilsyn og medisinlister, men først og fremst om hvordan folk opplever å bli sett og behandlet som mennesker.

Men hvordan skal de kommende sykepleierne håndtere disse utfordringene med begrensede ressurser og høy arbeidsbelastning?

Nora, Katja og Eila er optimistiske. De vet hvor hektisk arbeidet kan være, men de tror fortsatt det er mulig å gi god omsorg hver dag. Bartnes påpeker: – Man må tenke på hva man ville ønsket for sine egne foreldre. Ekte lidenskap for yrket er avgjørende.

Kulstadvik har også fått en klar forståelse av sitt fremtidige yrkesvalg. – Gjennom denne jobben har jeg innsett at helse er feltet jeg vil arbeide med, og jeg trives godt.

Kvalitetsindikatorer brukes i dag for å måle tjenestekvalitet. Ifølge Helsedirektoratet er dette indirekte mål som kan si noe om kvaliteten på omsorgen. Haave forklarer: – Et eksempel er hvor lang tid det tar fra beslutningen om hjemmetjeneste fattes til den faktisk tilbys.

Den økende usikkerheten rundt disse indikatorene skyldes kommunesammenslåinger og ulik registreringspraksis, som ifølge forskeren skaper forvirring både nasjonalt og lokalt.

I tillegg til det profesjonelle aspektet av pleie, er det også essensielt å skape et hjemlig miljø. Laila Johanne Ressem-Overrein, sykepleier ved Malm, forklarer at beboerne trenger å føle seg trygge, ha de medisinene de trenger, samt nyte gode måltider og opprettholde hobbyene sine.

Malm sykehjem forsøker å bli et sted hvor beboerne trives, ved å tilby aktiviteter som bingo og strikking, og sørge for at lokalene er koselige.

Men ifølge Haave er det et stort gap mellom det som måles og hva beboerne faktisk opplever som god omsorg. Hun advarer mot at nåværende kvalitetsindikatorer ikke måler tilfredsheten eller opplevelsen av omsorg. – Det er viktig å innhente tilbakemeldinger fra de som blir pleiet, noe som ikke skjer hyppig nok, og når det skjer, er det ofte i form av spørreskjemaer som kan være vanskelige for eldre å fylle ut uten hjelp.

For å forbedre omsorgskvaliteten, må det legges mer vekt på det som i dag blir oversett, nemlig hvordan pasientene faktisk opplever behandlingen. Forskningen til Haave viser at det er et kritisk behov for å utvikle bedre metoder for å dokumentere kvaliteten på omsorgen, slik at alle involverte får en bedre forståelse av behovene og opplevelsene til beboerne.