Det har vært lenge siden en popkonsert i Norge har skapt så mye oppstyr som denne! Svaret ligger faktisk flere år tilbake, i en verden vi nå kjenner som det 'før-pandemi' livet. Denne siste søndagen i mars opplevde vi en uforglemmelig kveld ved Unity Arena, hvor den amerikanske superstjernen Sabrina Carpenter herjet med sitt talent og smittende energi.

Med populære singler som «Espresso» og «Please Please Please» fra hennes nyeste album «Short n’ Sweet», som bygger videre på suksessen fra forgjengeren «Emails I Can’t Send», var det lite tvil om at publikum ville få servert en aften med magiske popmelodier. Dette albumet, med sin utførlige, lekne og melodiske tilnærming, appellerer til både tenåringer og de som har fulgt med siden Carpenters tidlige dager som Disney-stjerne.

Artisten selv, kjent for sin morsomme og sjarmerende persona, åpnet konserten med Diana Ross’ «I’m Coming Out». Nyfikenheten rundt kveldens antrekk ble umiddelbart pirret når hun entret scenen. Med sin fargerike og lekne stil la hun grunnlaget for en konsert som skulle bli en reell fest.

Musikalsk sett valgte Carpenter å åpne med tidligere nevnte «Taste» og «Good Graces», men lydbildet var tidvis svakt. Det var ikke før «Slim Pickins» at energinivået begynte å ta av. Spesielt rørte låtene «Tornado Warnings» og «Lie to Girls» publikum dypt, og skapte en uventet intim atmosfære i den store arenaen.

Under «Bed Chem» fløt stemningen over i en mer avslappet tone, og den nostalgiske åttitallslåten gled hjertene hos de fremmøtte. Seinere kom en sekvens med behagelige og drømmende numre med «Feather» og «Fast Times», hvor den stramme scenografien gjorde sitt for å heve opplevelsen ytterligere.

Konserten bød også på flere høydepunkter fra Carpenters platebibliotek, deriblant den energiske «Because I Liked a Boy». Carpenter hadde en fin balanse mellom å være engasjerende uten å overdrive kommunikasjonen med publikum. Et enkelt «jeg elsker deg» var nok til å få jubelen til å koke.

Når den almektige trioen av hitlåter nærmet seg, ble det tydelig at Carpenter ikke bare er en dyktig artist, men en publikumsfrier med sans for dramatiske avslutninger. «Nonsense» skapte umiddelbare bølger av begeistring, men det var «Juno» som virkelig satte fyr på stemningen med en vibb av stadionmagien. Avslutningsvis beviste hun sin vokale styrke på «Dumb & Poetic», før hun ga publikum det de ventet på med en strålende fremføring av «Please Please Please».

Når «Espresso» fylte Unity Arena med sin intensitet, var det klart: denne konsertopplevelsen vil folk snakke om lenge etter at lysene har slukket. For å sitere en gammel cliche, har Sabrina Carpenter virkelig alt: sjarm, talent og en rekke uforglemmelige låter som lyser opp enhver scene. Med denne konserten fastslår hun sin plass i popmusikkhistorien, noe som bare legger enda mer forventning til hva hun har i vente for oss i fremtiden!