Datasentrene er nå den bransjen som ber om mest strøm.

– For to år siden var det omtrent 300 her. Nå har vi over 600 selskaper, sier Svein Atle Hagaseth, sjef for Green Mountain, om deltakelsen på årets datasenter-konferanse.

Bransjen har opplevd en eksplosiv vekst de siste årene.

Datasentrene lagrer alt fra kjente kattevideoer på TikTok til essensielle offentlige tjenester som Altinn og Helsenorge, samt nettsidene til banker. Hver gang du bruker mobilen, er du avhengig av et datasenter.

Men datasentrene har en kritisk avhengighet: strøm.

De siste årene har det blitt stadig mer konkurranse om strøm i Norge. Det er nå lange køer, og behovet vokser.

Årsaken er tosidig: strømenettet strekker ikke til, mens det skjer lite utbygging av ny kraft.

I dag har datasentre reservert mest strøm blant selskaper som ønsker kraft. Green Mountain er det største datasenteret i Norge.

– Uten strøm har vi egentlig ingenting, understreker Hagaseth.

Et knapphetsgode

– Batterifabrikker og petroleumsindustri har blitt mindre ettertraktet, mens datasentrene fortsetter å vokse, forteller Halvor Lie, leder for tilknytning hos Statnett.

Til nå har 38 datasenter-prosjekter fått reservert strøm, mens ytterligere 47 selskaper står i kø.

Samlet sett trenger disse 5450 megawatt med strøm, noe som utgjør omtrent 30 prosent av Norges nåværende kraftproduksjon.

Lie beskriver nettkapasiteten som et «stadig økende knapphetsgode». Men hvem som får tilgang til kraften, vil Statnett ikke gå inn på.

– Vi skal likestille alle aktører. Det er rett og slett førstemann til mølla så lenge forespørselen er moden, sier Lie.

Usikkerhet om antall datasentre

Björn Rønning, leder for Norsk Datasenter Industri, har ikke et klart tall på hvor mange datasentre som finnes i Norge.

– Det er mange vi ikke kjenner til, mange av dem ønsker å operere under radaren, og det har vært lite transparens i bransjen, forklarer Rønning.

Hverken Statnett eller regjeringen har oversikt over hvor mange datasentre som finnes.

Datasentre møter mye kritikk for å «kapre» strøm, ha utenlandske eierskap og for å skape få arbeidsplasser. Nylig kritiserte Nammo-sjef Morten Brandtzæg staten for å prioritere «kattevideoer» over ammunisjon til Ukraina.

Norsk Datasenter Industri arbeider med å gjøre bransjen mer åpen og ansvarlig.

– Datasenterbransjen hadde et cowboy-preg for ikke så lenge siden, men vi jobber for å bygge et bedre omdømme, sier Rønning.

Billig strøm og høy betalingsvilje

En av årsakene til at datasentrene vokser, er den sterke betalingsviljen, ifølge kraftanalytiker Fabian Rønningen i Rystad Energy.

– De fleste datasentre er drevet av teknologiselskaper som er villige til å betale mer for grønn strøm.

Norden ligger høyt på listen over preferred locations for datasentre, takket være kjølig klima og stabil tilgang på grønn energi, som vannkraft i Norge og kjernekraft i Sverige.

Rønningen fremhever den globale etterspørselen etter datalagring og påpeker at Norge fortsatt har betydelig lavere strømpriser enn mange andre europeiske land.

Han ser imidlertid utfordringer knyttet til det økte antallet datasentre, spesielt når det gjelder fortrengning av annen industri. Spørsmålet er om datasentre faktisk er samfunnsnyttige.

– Hvis datasentrene gir prosesseringskraft, skylagring og serverløsninger, kan de være til stor nytte for samfunnet, sier han. Datasentre er ikke kun for moro skyld, men nødvendige for digitalisering av virksomheter.

Norge kan faktisk spille en viktig rolle i utviklingen av AI-teknologi, spesielt når andre nasjoner, som Kina og USA, har kommet lengre i utviklingen. Men med økende strømbegjær fra datasentrene må politiske beslutningstakere vurdere konsekvensene for andre bærekraftige industrier.