Mens den norske universitets- og høgskolesektoren står overfor en nedgang på 1,3 prosent i årets statsbudsjett, får forsvarsbudsjettet en svimlende økning på 21 prosent fra 2024 til 2025. Dette representerer en økning på 19,2 milliarder kroner, som gir et totalt budsjett for forsvar på 110,1 milliarder kroner.

En betydelig del av denne veksten er dedikert til det regjeringen omtaler som et omfattende satsingsområde for forskning og utvikling (FoU) i tråd med langtidsplanen for Forsvaret. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) vil for eksempel se en tilskuddsøkning på hele 29 prosent, og får nå 352 millioner kroner.

I den nyeste stortingsmeldingen, "Sikker kunnskap i en usikker verden", lansert 21. mars, varsler regjeringen en styrking av samarbeidet med sivile forskningsmiljøer. Dette innebærer at flere sivile instanser skal få delta i skjermet og gradert forskning, og Forskningsrådet vil ha en sentral rolle i dette arbeidet.

Regjeringens mål er å bedre samordningen av åpen, skjermet og gradert forskning, noe som forventes å lede til en mer effektiv utnyttelse av ressurser på både sivil og militær side.

I forskningsmiljøene har det vært klare forventninger om at den sivile sektoren må få større innpass når forsvarsbudsjettet øker i så stor grad. Agnes Landstad, daglig leder i Forskningsinstituttenes fellesallianse (FFA), påpeker at selv om stortingsmeldingen inneholder mange gode intensjoner og utviklingsretninger, savnes det flere konkrete og hastende tiltak.

"Vi trenger raskere initiativer for å styrke samfunnets omstillingskapasitet. Det er for lenge å vente på finansiering til 2026; man bør begynne raskere for å høste erfaringer og justere underveis," sier hun.

Samarbeid mellom sivile og militære forskningsmiljøer er avgjørende for å utnytte kapasiteten som finnes. Rektor ved NTNU, Tor Grande, gir uttrykk for at det er et positivt signal at Norges forskningsråd får et ansvar for å se forskningen i forsvars og sivil sektor sammen.

"Åpen forskning vil sikre mer konkurranse om midlene, noe som igjen vil føre til bedre kvalitet på resultatene. Dette vil gagne både Forsvaret og sivilsamfunnet," sier Grande.

Forsvarsdepartementet mottar i 2025 en økning på mer enn 500 millioner kroner i sine FoU-bevilgninger, noe som tilsvarer en vekst på nesten 30 prosent. Den største delen av budsjettveksten går til et FoU-program som skal støtte opp om Forsvarets langtidsplan.

I meldingen understrekes det at Norge ikke kan bygge parallelle forskningsfunksjoner og miljøer. Det påpekes også at god forskningssikkerhet er essensielt for å opprettholde åpenhet i en uforutsigbar verden. Regjeringen har ambisjoner om å utvikle graderte forskningstiltak for å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser samtidig som man verner om akademisk frihet.

I lys av de økte bevilgningene trekker direktør for De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK), Helene Ingierd, frem behovet for at forskning må balanseres med hensyn til sikkerhet og akademiske normer.

Regjeringen signaliserer et klart ønske om å utarbeide bedre retningslinjer for teknologioverføring og eksportkontroll, som er et tema som berører både sivil og militær forskning i stor grad. Dette kan ha betydelig innvirkning på den norske forskningssektorens evne til å samhandle internasjonalt.

2025 vil også bringe nye regler for eksportkontroll, med etableringen av Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner (DEKSA), som vil få ansvar for regulering av teknologioverføring.

Regjeringen ser klart behovet for en koordinert innsats for å utvikle et robust forskningsmiljø som er i stand til å håndtere både sivil og militær forskning. Kunnskap er makt, og med de økede bevilgningene pinlig klart, er det ingen tid å miste når det kommer til å virke for samfunnets beste.