Stord kommune står overfor en vanskelig avgjørelse. Ordfører Sigbjørn Framnes (Frp) uttrykker bekymring over de høye utleieprisene for boliger, noe som gjør det kostbart å leie til flyktninger. Kommunen har møtt 265 flyktninger siden 2022, men nå kan det bli slutt på dette. Kommunedirektør Tommy Johansen har foreslått en full stopp for å redde kommuneøkonomien.

Kompetente kilder fra flertallskoalisjonen, bestående av Høyre, Frp, KrF og Venstre, støtter forslaget, og det er ventet at kommunestyret vil vedta dette den 28. november. "Det er mange faktorer som bidrar til dette drastiske forslaget," sier Johansen. Økonomiske utfordringer, mangel på boliger og fastleger, og forsinket integrering av ukrainere er blant årsakene.

Det er også tusenvis av tilreisende arbeidere fra industrien som har behov for boliger. Aker Solutions Stord, Norges største offshoreverft, har behov for arbeidskraft, men boligmarkedet er presset. Ordføreren anslår at en flyktningkutt kan spare kommunen mellom 3,5 og 4 millioner kroner, og lindre presset på helsevesenet.

KrF-lokallagsleder Gunnhild Hystad støtter kommunedirektørens forslag, men erkjenner det etiske dilemmaet ved å si nei til mennesker som trenger hjelp. Dette dilemmaet har gjenklang hos mange i kommunen, spesielt med tanke på at norske kommuner har vært en del av dugnaden for å ta imot rundt 85.000 flyktninger fra Ukraina siden 2022.

Til tross for denne solidariteten, er kun seks kommuner i Norge i år forpliktet til å ikke ta imot nye flyktninger. Den økonomiske belastningen av å integrere flyktninger er betydelig, hvor det er rapportert at integreringstilskuddet kun dekker 92 prosent av de faktiske kostnadene.

Neste år forventes det at norske kommuner vil bli bedt om å ta imot 18.900 flyktninger, en nedgang fra i år. Dette kan ha langsiktige konsekvenser for hvordan kommunaler håndterer fremtidige ansvarsområder for flyktninger og samfunnsøkonomi.

I debatten som følger, vil det være interessant å se hvordan Stord kommune balanserer den økonomiske realiteten med humanitære forpliktelser. Dette kan sette standarden for andre kommuner som også sliter med lignende problemer. Kan dette få ringvirkninger for politiske beslutninger om flyktningpolitikk i Norge?