«Jakob» medførte ikke de alvorlige konsekvensene i Møre og Romsdal som mange fryktet da kartet ble farget rødt. Været var derimot betydelig verre i andre områder av Vestlandet.

I Møre og Romsdal opplevde folk jordskred, strømbrudd og stengte veier, men det var få alvorlige hendelser knyttet til det varslede uværet.

Det ble sendt ut et rødt farevarsel for flom og jordskred i store deler av Møre og Romsdal, noe som førte til omfattende forberedelser.

Forberedelser Som Betydde Alt

– Vi fikk tidlig informasjon fra NVE og meteorologene om hva som var i vente, sier statsforvalteren i Møre og Romsdal, Else-May Botten.

– Alle aktører fikk god tid til å forberede seg. Allerede på onsdag hadde vi møte med fylkesberedskapsrådet og kommunene, der vi diskuterte nødvendige tiltak.

Det ble under møtet klart at det ville komme ekstremt mye regn på kort tid, samt at kaldere vær mot helgen ville bidra til å redusere skredfaren. Kommunene begynte raskt å sjekke stikkrenner og overvannsystemer for å hindre eventuelle katastrofer. Innbyggerne forsto også alvoret i situasjonen.

Kommunene tar Varsel på Alvor

Ordføreren i Ørsta, Per-Are Sørheim (H), betoner at de tok varslet på alvor: – Selv om vi ikke satte krisestab, var vi klare til å håndtere mulige hendelser. Dette er god trening for oss når vi står overfor slike varsler.

Var Varslingen for Streng?

– Kan det ha vært feil at Møre og Romsdal ble farget rødt i varslingen av «Jakob»?

– Det er ikke min plass å vurdere, men jeg er glad for at alle ble informert om hvor alvorlig det kunne bli. Det hersket ro i rekkene, og vi har lært mye gjennom tidligere erfaringer om hvordan vi skal håndtere slike situasjoner i Møre og Romsdal.

Statens beredskapsapparat har mobilisert, og telefonen til statsforvalteren har vært konstant i bruk de siste dagene. Hun ønsker å rette fokus mot alle som har gjort en innsats for å sikre innbyggernes trygghet.

– Vi har et godt team her. Folk har gjort en strålende jobb, og jeg er svært takknemlig for alt arbeidet som er lagt ned!

Det er viktig å lære av hver situasjon, og med klimakrisen som øker i omfang, må vi alle være forberedt på fremtidige utfordringer. Hva skjer neste gang? Hvordan kan vi forbedre beredskapen ytterligere? Spørsmålene er mange, men arbeidet fortsetter – for tryggheten til alle i regionen.