Innledning

Statsadvokaten har nå vurdert den mulige prøveløslatelsen av en mann i 60-årene, som har vært fengslet siden han i 2002 ble dømt for alvorlige overgrep mot sine egne barn. Dette kan markere en betydelig endring i norsk straffehistorie og reise en rekke spørsmål om sikkerhet og rehabilitering.

Mannen var den første i Norge som fikk forvaring etter at nye straffeprosedyrer trådte i kraft det samme året. Han ble dømt til 15 års forvaring, med en minimumsdømtid på seks år, etter å ha begått flere alvorlige overgrep mot sin 16 år gamle sønn. Forvaringsstraff gis når det anses at det er en reell fare for at gjerningspersonen vil begå nye, alvorlige forbrytelser ved eventuell løslatelse, og da vanlig fengselsstraff ikke er tilstrekkelig for å verne samfunnet.

Overgrepene skal ha skjedd både på Ila fengsel, der han satt fengslet for tidligere forbrytelser, samt i leiligheten til sønnens mor. Det er nå over 25 år siden hans første dom, og det har vært trede fornyelser av hans forvaring, senest i 2021.

LOVER, REGLER OG DE NYE VURDERINGENE

Mannen har til nå vært under strenge restriksjoner, inkludert forbud mot kontakt med barn under 16 år. Saken vil bli behandlet i Romerike og Glåmdal tingrett i februar, hvor statsadvokaten antyder at det ikke vil bli bedt om de samme restriksjonene. "Når man setter vilkår for prøveløslatelse, må det være vilkår som er mulig å kontrollere," sier statsadvokat Erik Førde.

Mennens advokat, Knut Ditlev-Simonsen, påpeker at han ikke vil motsette seg eventuelle forhold som kan hindre kontakt med barn. Han uttrykker at det har vært et mål for klienten å oppnå denne situasjonen, noe han har jobbet hardt for.

REHABILITERING ELLER EN TRUSSEL?

Det stilles spørsmål ved hva prøveløslatelsen kan bety for både mannen og samfunnet. Statsadvokat Førde forteller at dersom han blir prøveløslatt under ordinære vilkår, vil det kreves tett oppfølging. "Dette er ikke en mann som bare slippes rett ut på gaten. Han har vært isolert i nesten 30 år, og det vil være behov for støtte for å kunne fungere ute i samfunnet," understreker han.

Saken vekker også bekymringen for hvordan samfunnet skal forvalte tilbakeføringen av personer som har en lang og komplisert straffehistorikk. Er vi klare for å ta imot noen med så alvorlig bakgrunn, eller er vi i ferd med å undergrave sikkerheten i samfunnet?

Statsadvokaten fremhever behovet for en ny vurdering etter så mange år, nå som mannen er en annen person i en annen kontekst. "Mange har stilt spørsmål ved hvor lenge man skal holde en person frihetsberøvet ut fra fortidens forbrytelser," avslutter Førde.

Saken gir rom for engasjement og debatt – hva mener du? Er prøveløslatelse en vei for rehabilitering eller en potensiell trussel mot samfunnet?