Den russiske gassen har strømmet til EU-land gjennom Ukraina siden krigens start i 2022, men nå er det slutt på denne forsyningen. Begge parter bekreftet dette onsdag morgen, og det russiske gasselskapet Gazprom annonserte stansen på Telegram like etter klokken 6 norsk tid.

Ukrainas energiminister, Herman Halushschenko, uttalte at det var Ukraina som beordret stansen i rørledningene som går gjennom landet. Han beskrev dette som en historisk hendelse og pekte på at Europa allerede hadde besluttet å kutte ut gass fra Russland.

Samarbeidet om gassforsyning har vært en årelang praksis, fra tiden etter Sovjetunionens fall i 1991. Den kontroversielle transittavtalen mellom det ukrainske selskapet Naftogaz og Gazprom ble inngått i 2019, men på grunn av konflikten og invasjonen har relasjonen blitt mer anstrengt. I fjor signaliserte Ukraina at de ikke ønsket å fornye avtalen som utløp ved overgangen til 2025.

Dette vil ha alvorlige økonomiske konsekvenser; Ukraina vil miste inntekter på omtrent 1 milliard euro årlig, mens Russland mister omkring 5 milliarder euro.

Enden på billig russisk gass

Denne stansen markerer også slutten på den billige russiske gassen til Europa. Arild Moe, seniorforsker ved Fridtjof Nansens institutt, forklarer at det vil være mulig å hente gass fra andre kilder, men at det vil bli betydelig dyrere. Tidligere har Ukraina unngått å bryte avtalen til tross for konflikten, delvis på grunn av EUs avhengighet av gassforsyningen.

Etter invasjonen i 2022 har EU jobbet hardt for å redusere avhengigheten av russisk energi. Da Russland stoppet gasseksportene til Tyskland og Polen i september 2022 som svar på sanksjonene, førte dette til en dramatisk økning i gassprisene og en hard vinter for mange europeere. Men denne gangen forventes ikke prisøkningen å være like dramatisk, ifølge Moe, ettersom andelen russisk gass på det europeiske markedet nå er betydelig redusert fra 40 prosent før krigen til under 10 prosent i 2023.

Ulik beredskap blant europeiske nasjoner

Men ikke alle europeiske land har vært like godt forberedt på denne endringen. Slovakia, for eksempel, er i en vanskelig situasjon. De har vært sterkt avhengige av russisk gass både for eget forbruk og inntektene fra gass som blir transittert videre. Statsminister Robert Fico har advarsel om at avslutningen av avtalen kan koste Slovakia hundrevis av millioner euro, og han peker på at stansen vil ha en dramatisk effekt på EU, men ikke på Russland.

Fico har også truet med å stenge strømeksporten til Ukraina som en form for straff. Ukrainas energiminister har imidlertid uttalt at han ikke tror dette vil skje, da det ville være i strid med EU-reglene.

Moldovas utfordringer vokser

Moldova står overfor enda større utfordringer, ifølge Moe. Med få alternativer til russisk gass er de avhengige av denne for å opprettholde elektrisitetsforsyningen i landet. Selv om det er muligheter for å motta gass fra Russland via Balkan, har Russland vært tilbakeholden med dette. Denne situasjonen skaper et politisk press for å øke Moldovas avhengighet av Russland og for å støtte den pro-russiske agendaen.

Det er klart at denne stansen i gassforsyningen vil føre til omfattende konsekvenser både økonomisk og politisk, og det vil bli spennende å følge med på hvordan Europa tilpasser seg i møte med nye energichallenges.