Spenningene i Tyrkia har nådd nye høyder etter fengslingen av Istanbul-ordfører Ekrem Imamoglu. Etter hans pågripelse forrige onsdag ble det besluttet at han skulle varetektsfengsles. Søndag morgen ble han deretter avsatt som byens ordfører i Tyrkia, et skritt som har utløst bølger av protester over hele landet.

Samtidig inviterte det sosialdemokratiske partiet CHP sine medlemmer til avstemming om Imamoglu som presidentkandidat for 2028. Et overveldende flertall av de 1,7 millioner partimedlemmene, om lag 1,6 millioner, ønsker å se ham på valgseddelen. Partileder Özgür Özel uttalte at enda 13 millioner tyrkere har uttrykt støtte til Imamoglu gjennom en uoffisiell solidaritetsavstemning, et klart tegn på den folkets vilje.

Imamoglu, som har avvist anklagene om korrupsjon og terror, hevder at lignende saker alltid har vært motivert av politiske hensikter. Han er ansett som den mest betydelige utfordreren til president Recep Tayyip Erdogan, som selv tidligere var ordfører i Istanbul før han forlot lokalpolitikken for å opptre på nasjonalt nivå.

Store demonstrasjoner

Anklager mot Imamoglu har også ført til hans tap av universitetsgraden, noe som er et krav for å delta i presidentvalget. Protestene som fulgte etter hans pågripelse har vært de største i Tyrkia på over ti år, med hundretusener som har protestert mot myndighetene på tross av demonstrasjonsforbud og brutal undertrykking, inkludert bruk av gummikuler og vannkanoner.

Seniorforsker Pinar Tank ved Institutt for fredsforskning (Prio) bemerker at befolkningen er lei av utviklingen og kjemper for å gjenvinne rettsstaten i Tyrkia, særlig blant studenter som er sentrale i aksjonene.

Forsøk på å begrense informasjon

I et uttrykk for politisk motstand skrev CHP på sosiale medier: "Ikke fortvil! Fortsett å kjempe!" Partiet har fordømt fengslingen som et "politisk statskupp". Samtidig rapporteres det at Tyrkia har sendt rettsordrer til medieselskaper som har ført til blokkering av over 700 kontoer tilhørende nyhetsorganisasjoner, journalister, politikere og aktivister.

I et offisielt svar sier X, den sosiale medieplattformen, at denne tiltaket er ulovlig og begrenser millioner av tyrkiske brukeres tilgang til nyheter og politisk diskusjon.

Internasjonale reaksjoner

Reaksjonene på Imamoglus fengsling strekker seg langt utenfor Tyrkias grenser. Tyskland og Frankrike har begge gått ut kraftig mot fengslingen. En talsperson for det tyske utenriksdepartementet sier at politisk konkurranse ikke bør bli løst gjennom domstoler og fengsler. Frankrikes utenriksdepartement kaller arrestasjonen for et angrep på demokratiet, og minner Tyrkia om deres forpliktelser til å beskytte rettighetene til opposisjonspolitikere. Respect for these obligations is seen as a crucial element in both bilateral relations and Turkey's relations with the EU.

Imamoglus skjebne kan derfor også spille en viktig rolle i hvordan Tyrkia vil bli oppfattet internasjonalt fremover, og hva som vil skje i det politiske landskapet opp mot valgene i 2028.