OSLO: I 2023 viser nye tall at utenlandsfødte nå mottar hele 69 prosent av all sosialhjelp i Norge, tilsvarende 6,7 av de 9,7 milliarder kronene som blir delt ut. Dette er en betydelig økning fra 2021, da innvandrere allerede utgjorde en betydelig andel av hjelpemottakere.

Mellom 2009 og 2019 så vi en økning på over 70 prosent i antall mottakere fra innvandrerbakgrunn. Alarmklokkene ringer for politikere som Mari Holm Lønseth, innvandringspolitisk talsperson for Høyre, som uttrykker bekymring over denne utviklingen. Hun påpeker at 'det er svært bekymringsfullt at det er en betydelig økning i hvor mye av sosialhjelpen som går til utenlandsfødte.' Lønseth mener dette tydeliggjør behovet for å få flere innvandrere raskere ut i arbeid, da mange blir værende passive.

Hovedårsaken til denne økningen er de over 10.000 ukrainske flyktningene som har kommet til Norge siden krigen startet, og som i stor grad har utgjort den største andelen av sosialhjelpmottakere blant innvandrere. Imidlertid er det også en betydelig økning blant utenlandsfødte i andre kategorier. Nordmenn på sosialhjelp har derimot hatt en nedgang, i kontrast til den stigende trenden blant innvandrere.

Lønseth går videre med konkrete forslag for å bedre integrasjonen: "Vi må stille tydeligere krav til innvandrere som kommer til Norge, og innføre aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere, spesielt for dem opp til 40 år. Innvandrere er overrepresentert på sosialhjelpsstatistikken, og vi må være strictere med familiegjenforening."

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna svarer at regjeringen allerede har innført tiltak for å konkret hjelpe disse migrantene, som å øke den arbeidsrettede delen av introduksjonsprogrammet for flyktninger. Brenna understreker at arbeid kan veien til integrering, men nevner at språkbarrierer fortsatt er en utfordring.

Samtidig viser en rapport fra Fafo at ukrainske flyktninger i Norge får en støtte ni ganger høyere enn deres svenske motparter, en situasjon som har fått norske myndigheter til å kutte i ulike ordninger for å tilpasse inflasjonen av flyktninger i landet.

Det er også en bekymring fra politi og innvandringsmyndigheter om at innstramminger er nødvendige for å kontrollere antallet innvandrere og sikre at de blir integrert på en effektiv måte.

Fremover må vi fortsette å se på integreringsstrategiene for nye innvandrere, for å sikre at det ikke bare er økonomisk støtte som hjelper dem, men også muligheten til å delta aktivt i det norske samfunnet.