Prioritering av arealer og beredskapsbehov

Kristin Sørheim har nylig uttalt seg i Aura Avis om muligheten for å bygge lokale solenergianlegg og småkraftverk i Tingvoll som tiltak for å styrke beredskapen. Med dagens uforutsigbare internasjonale situasjon og økende klimaendringer, er spørsmålet om energisikkerhet mer aktuelt enn noen gang. Sørheim foreslår at bestemte arealer i kommunen blir avsatt til solcelleanlegg og småkraftverk, noe som vil bli vurdert i den pågående revisjonen av kommuneplanen.

Poenget med å prioritere arealer til energibruk er at annen arealbruk, som landbruk, naturvern og boligbygging, kan bli nedprioritert. Dette skaper konflikt mellom behovene for bærekraftig utvikling og ønsket om økt energiproduksjon. Det er derfor viktig å vurdere hvilke tiltak som faktisk vil forbedre beredskapen, og hvilke som kan være unødvendige og kostnadskrevende.

Styrken i strømsystemet i Tingvoll avhenger av kraftlinjene inn og ut av kommunen, ikke nødvendigvis av produksjonen fra småskala kraftverk. Med flere robuste forbindelser er systemet mindre sårbart. Tingvoll har to hovedforbindelser til Sunndal og Kristiansund, samt en reservelinje over Halsafjorden, som gjør at strømforsyningen forblir stabil selv om en linje skulle gå ned.

Solekraftens begrensninger

Det er verdt å merke seg at solcelleanlegg har store begrensninger når det kommer til nødstrøm. I en krisesituasjon der Tingvoll skulle miste all tilknytning til det nasjonal strømnettet, ville strømmengden fra solcelleanlegget gått til null umiddelbart. Det samme gjelder for småkraftverket i Gyl og mikrokraftverket i Torjulvågen. Selv om vannkraftverket på Skar er relativt stort, ville det være utfordrende å opprettholde driften i en kritisk situasjon.

Solceller kan være en komplementær kilde til energi, men de er ikke tilstrekkelige for å imøtekomme behovene ved strømbrudd, spesielt når solen ikke skinner. For å ha energi tilgjengelig i en krisesituasjon, er bensin- og dieselaggregater mer pålitelige alternativ. Selv om batteribanker kan lagre energi fra solceller, er de kostbare og lite vanlige i husholdninger.

Brennstoff som beredskap

Det er lett å glemme at energi er mer enn bare strøm. I Tingvoll er det over 1300 husholdninger, og mange har fortsatt mulighet til å fyre med ved. Hvis hver husholdning skaffer seg to ekstra paller med ved, kan kommunen ha et energilager på ca. 1 500 000 kWh. Dette er tilgjengelig energi når man virkelig trenger det – noe solcellene ikke kan tilby.

Vedvarende energikilder, som vedovner, gir varme selv uten strøm i nettet. Dette ble tydelig under stormene tidligere; vedovnene fungerte som et pålitelig varmesystem. For å oppnå tilsvarende energimengde fra solceller ville man måtte installere flere tusen kvadratmeter solcellepanel – en kostbar og tidkrevende prosess som ikke nødvendigvis styrker beredskapen.

Kritisk vurdering av tiltak

Det er avgjørende å sikre at tiltakene i arealplanen faktisk gir bedre beredskap. Det er en viss tendens til å utvide hva som regnes som beredskapstiltak, noe som kan skape unødig frykt. Bedre beredskap krever en målrettet tilnærming som prioriterer ressurser der de faktisk gjør en forskjell.

Tingvoll har potensial til å bidra med mer kunnighet om matberedskap og bærekraftige løsninger for kommunen. Når det gjelder elektriske kraftsystemer, har nettselskaper og nasjonale myndigheter den nødvendige kompetansen for å sikre at beredskapen fungerer etter hensikten. Det er viktig at vi investerer i faktiske løsninger som forbedrer beredskapen, fremfor å fokusere på symboliske tiltak. I stedet for å investere i solceller som ikke vil hjelpe i krisesituasjoner, bør vi vurdere hvordan vi kan optimalisere eksisterende ressurser for å sikre en trygg og stabil energiforsyning.