Kappløpet mellom USA og Kina har nådd nye høyder, og spørsmålet som stilles er: Er Donald Trump riktig mann for å lede USA inn i denne rivaliseringen, eller vil hans politikk undergrave USAs sikkerhet i et forsøk på å reversere Bidens reformer?

Donald Trump har utvilsomt markert seg som en transformativ figur i forholdet mellom USA og Kina. Ved sin tilknytning til Det hvite hus i 2016 ble Kina sett på som en fredelig handelspartner, men i dag er det merket som den største trusselen mot USAs status som supermakt. Dette inkluderer påstander om Kinas rolle i amerikansk industridød, samt påstander om dets tilknytning til den største pandemien siden spanskesyken, hvor laboratoriets sikkerhet har blitt stilt spørsmål ved.

Målsettingen for USA må være å komme først i utviklingen av transformativ kunstig intelligens og teknologi. Trump, som har vært en kritiker av den amerikanske avhengigheten av kinesiske produkter som brikker og teknologi, kan fremstå som en redningsmann ved å føre en politikk som fristiller USA fra denne avhengigheten.

Under sin første presidentperiode innførte Trump strategier for å minimere avhengigheten av Kina, noe som ble videreført under Biden. En bemerkelsesverdig handling var å tiltrekke TSMC, det taiwanske selskapet som har monopol på høyteknologiske databrikker, til å etablere produksjon i USA i 2020.

Trump planlegger å ta nye skritt for å styrke den amerikanske konkurranseevnen mot Kina. Dette kan omfatte deregulering av teknologisektoren, en tilnærming hans allierte Elon Musk har fremmet. Imidlertid er det ikke entydig at dette nødvendigvis vil styrke konkurranseevnen, ettersom gigantisk skattereduksjon under Trumps første periode førte til økt gjeld uten betydelig innvirkning på veksttakten.

Deregulering kan undergrave essensielle sikkerhetstiltak i teknologiutviklingen. I en tid hvor kunstig intelligens utvikler seg eksponentielt, finnes det en risiko for at manglende regulering kan føre til ulykker eller misbruk, noe som kan resultere i en såkalt «techlash» hvor sektoren svekkes. USA må beskytte sin kontroll over databrikker for å opprettholde militær suverenitet; hvis Kina skulle få full kontroll over disse ressursene, kan det få katastrofale konsekvenser for amerikansk sikkerhet.

I tillegg må man ta hensyn til den transformative innvirkningen av kunstig intelligens på økonomien og samfunnet. Vi står overfor en tid hvor teknologi kan hjelpe med alt fra helsevesen til finansiell rådgivning. Hvis utviklingen av KI fortsetter i nåværende tempo, kan det endre våre liv på fundamentale måter.

Trump synes å være i en posisjon der han må prioritere den industrielle politikken sin, og hans holdning til investeringen i egen produksjon av teknologiske komponenter vil være avgjørende. En stabil tilnærming til samarbeid om internasjonale reguleringer og organisasjoner kan være en bedre strategi både for USA og for små nasjoner som Norge i dette kaotiske landskapet.

Så hva betyr dette for Norge? I møte med et potensielt kappløp om kunstig intelligens og teknologi er det avgjørende for norske myndigheter å delta i internasjonale samtaler for å forme reguleringene som kan forhindre en farlig opptrapping av konkurransen i dette feltet. Å forholde seg til et globalt kappløp krever kløkt, visjon og samarbeid.