Lind, en mann i midten av livet, hadde lenge vært plaget med dårlig sikt. Etter å ha vurdert situasjonen nøye, bestemte han seg for å ta steget og gjennomføre en linsebytteoperasjon ved den private klinikken Argus Volvat i Oslo. Med lovnader om tett oppfølging og et nytt syn, betalte han hele 75 000 kroner for inngrepet. Men opplevelsen han hadde, var alt annet enn lovende.

Under selve operasjonen opplevde Lind en nervøs kirurg som slet med å sette inn linsen på høyre øye. Han følte at noe var galt, og etter en lang krangel med linsen, fikk han til slutt påført bedøvelse og dråper. Da han forlot klinikken, var synet i en elendig tilstand.

Kort tid etter operasjonen begynte Lind å oppleve flere komplikasjoner. Da han tok kontakt med Argus, ble han henvist til Oslo universitetssykehus for videre utredning, men opplevde å måtte vente lenge i en allerede lang kø – noe som kunne ha kostet ham synet.

Da han til slutt fikk hastetime på OUS, ble han umiddelbart operert for å redde synet. Til tross for dette måtte han gjennom flere ytterligere operasjoner, og han opplever fortsatt plager i dag. Lind lider nå av permanent nedsatt skarpsyn på høyre øye og har også plager i venstre øye.

Han forteller om hvordan komplikasjonene har påvirket livet hans negativt. Lind har vært sykemeldt i flere måneder på grunn av smerter og et forverret syn. De psykiske konsekvensene har vært massive, med isolasjon og depresjon som følge av hans helseproblemer.

Leger i det offentlige helsevesenet advarer nå om de reelle risikoene ved slike operasjoner, som netthinneløsning. Overlege Ingar Stene-Johansen ved Helse Sør-Øst opplyser at det er en økt risiko, særlig hos unge og nærsynt menn. Han fraråder sterkt at folk under 55-60 år gjennomgår slike inngrep med mindre det er et sterkt medisinsk behov. Lind uttrykker sin frustrasjon over at han ikke ble ordentlig informert om risikoene knyttet til operasjonen.

Han mener at private klinikker som Argus er ansvarlige for at mange pasienter havner i det offentlige helsevesenet med alvorlige komplikasjoner, og at dette skaper unødvendig press på offentlige ressurser.

Linds erfaring er ikke enestående. Eksperter advarer om at mange pasienter lider av manglende informasjon før de velger å gjennomgå slike inngrep. De private klinikkene kan i mange tilfeller tilby høy kvalitet, men med den følge at komplikasjoner havner hos det offentlige helsevesenet som må håndtere byrden av å behandle dem.

I ettertid har Lind opplevd hyppige besøk på OUS, hvor han mottar behandling for væskeansamling bak øyet, noe som har skapt forvrengte bilder for ham. Til tross for gjentatte behandlinger, er han fortsatt plaget og må få kortisonsprøyter. Frustrasjonen er stor, men han sliter med å angre på beslutningen om å operere seg, selv om han ikke kan unngå å stille spørsmål ved valget etter den vanskelige reisen han har vært gjennom.